Store familienettverk har jukset seg til opphold i Norge

En ny avsløring om organisert identitetsjuks har sendt et ubehagelig spørsmål rett inn i den norskeinnvandringsdebatten: Hvor godt har myndighetene egentlig kontrollert hvem som har fått opphold – og hvor mange saker kan fortsatt være uoppdaget?

UDI og politiet har avdekket flere store familienettverk som skal ha skaffet seg opphold i Norge ved å oppgi uriktig identitet og fødested. De fire største nettverkene som er omtalt, består av mellom 20 og 50 personer hver. Det eldste nettverket skal strekke seg rundt 25 år tilbake.

Opplysningene er alvorlige, men må leses presist. Det finnes foreløpig ikke noe offentlig tall i den publiserte omtalen som viser hvor mange personer totalt som kan ha kommet til Norge gjennom slike nettverk. Ingen kan derfor slå fast størrelsen på et eventuelt mørketall. Det som er kjent, er at UDI og politiet har funnet flere nettverk, og at enkelte er omfattende.

De fleste av de avdekkede nettverkssakene skal ha bakgrunn fra Pakistan, Afghanistan og Somalia. Det betyr ikke at personer fra disse landene generelt er mistenkt. NOAS advarer mot å bruke slike saker til å mistenkeliggjøre store flyktninggrupper og understreker at dette gjelder en liten del av dem som har fått beskyttelse i Norge.

Likevel er funnene politisk eksplosive. UDI peker på at falsk identitet kan påvirke grunnlaget for opphold og andre rettigheter, samtidig som myndighetenes kontroll blir vanskeligere. Seksjonssjef Camilla Torgersen i UDI har sagt at uriktig identitet innebærer en sikkerhetsrisiko og også kan brukes som grunnlag for kriminell virksomhet.

Ifølge UDI skal motivet i de aktuelle nettverkene blant annet ha vært å få tilgang til rettigheter man ellers ikke ville hatt. Torgersen har også opplyst at inntekter i betydelig omfang kan ha blitt overført til personer som står bak opplegget i opprinnelseslandet.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier regjeringen arbeider sammen med UDI og politiet med nye tiltak mot misbruk på innvandringsfeltet. Blant spørsmålene som vurderes, er politiets kontrollmuligheter og regelverket rundt pengeoverføringer til utlandet. Regjeringen sier samtidig at tilbakekall og utvisning må prioriteres når opphold er gitt på uriktig grunnlag.

Her ligger også sakens juridiske side. Et avslørt feilaktig identitetsgrunnlag betyr ikke at alle berørte automatisk kan sendes ut umiddelbart. UDI opplyser at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles når viktige opplysninger, blant annet om identitet, har vært uriktige. Også norsk statsborgerskap kan i visse tilfeller tilbakekalles dersom vesentlige opplysninger ble gitt feil eller holdt tilbake. Den enkelte saken må likevel behandles etter gjeldende regler.

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg mener reaksjonen bør være hard. Han har kalt det uakseptabelt dersom personer som bevisst har jukset seg til opphold og rettigheter, likevel får bli, og mener tilbakekall må prioriteres. Dermed tegner det seg en politisk konflikt: Hvor raskt kan staten reagere uten å sette rettssikkerheten til side?

Saken rammer også et ømt punkt: tid. Når det eldste nettverket skal ha røtter rundt 25 år tilbake, reiser det spørsmål om hvor krevende det er å rydde opp i identitetsopplysninger som kan ha blitt brukt i offentlige registre gjennom mange år. Mulige forbindelser til senere familie- eller statsborgerskapssaker må dokumenteres konkret før myndighetene kan trekke juridiske konklusjoner.

Det er derfor spørsmålet «Hvor mange har egentlig sluppet gjennom?» får så stor kraft – og samtidig ikke har noe sikkert svar. De kjente nettverkene viser at kontrollsystemet ikke har fanget opp alle uriktige identitetsopplysninger tidlig. De dokumenterer derimot ikke at det norske innvandringssystemet som helhet er gjennomsyret av juks.

Samtidig viser saken hvorfor gamle identitetssaker kan være kompliserte. Dokumenter, familierelasjoner og opplysninger kan ha blitt registrert på ulike tidspunkter og hos flere etater. Når myndighetene senere mener at grunnlaget var feil, må de både dokumentere hvilke opplysninger som var uriktige og vurdere hvilken betydning de hadde for det opprinnelige vedtaket. UDIs egne regler viser at betydningen av de uriktige opplysningene er sentral ved vurdering av tilbakekall.

UDI har adgang til å vurdere tilbakekall ved uriktige identitetsopplysninger og tar også imot tips om personer som kan ha gitt feil informasjon. Den nye saken handler dermed ikke bare om strengere regler, men også om kapasitet, etterforskning, informasjonsdeling og evnen til å finne mønstre som kan ha ligget skjult i årevis.

For regjeringen blir testen om de varslede tiltakene faktisk gir mer treffsikker kontroll. For FrP er spørsmålet om myndighetene har reagert for sent og for svakt. For NOAS er advarselen en annen: Organisert juks må bekjempes, men hele flyktninggrupper må ikke gjøres til mistenkte.

Og for folk flest står ett spørsmål igjen etter avsløringen: Hvis nettverk som dette kan ha eksistert i flere tiår, hvor mange flere saker venter fortsatt på å bli oppdaget?

Foreløpig finnes det ingen offentlig dokumentasjon som gir et sikkert tall. Det er nettopp dét som gjør saken så politisk brennbar