SJOKK: «Misbrukte han makten sin for mye?» Et russisk parti bryter tausheten og sender et skarpt budskap mot Putin – en politisk konflikt som «ingen så komme»

MOSKVA: Det som for få dager siden så ut som en kontrollert russisk valgkamp, har utviklet seg til en oppsiktsvekkende konfrontasjon mellom myndighetene og Yabloko, landets eneste registrerte parti som åpent har gått til valg på motstand mot krigen i Ukraina. Russlands høyesterett har fjernet partiet fra stemmeseddelen før valget til Statsdumaen i september. Yabloko nekter å godta avgjørelsen og varsler anke.

Dermed melder det store spørsmålet seg: Er dette en ordinær juridisk strid om valgkampregler, eller viser saken hvor smalt rommet for reell politisk motstand er blitt? Formuleringen «misbrukte han makten sin for mye?» er ikke et dokumentert direkte sitat fra Yabloko. Men spørsmålet treffer kjernen i debatten som nå raser rundt partiets utestengelse: Hvor langt kan staten gå for å kontrollere hvem velgerne får stemme på?

Høyesterettsavgjørelsen kom etter et søksmål fra det nasjonalistiske og Kreml-vennlige partiet Rodina. Det ble blant annet reist anklager om brudd på kampanjereglene. Yabloko avviser påstandene og peker på at partiets registrering tidligere var godkjent av den sentrale valgkommisjonen. Partileder Nikolaj Rybakov mener samtidig at fredsbudskapet deres har fått større oppmerksomhet enn myndighetene hadde ventet.

Rybakov har nå gått ut med et budskap som er vanskelig å overse. Han sier at han blir i Russland, til tross for presset mot partiet, og at politiske endringer bare kan skapes av mennesker som fortsatt befinner seg i landet. Han hevder også at myndighetene ikke kan fjerne de mange russerne som deler Yablokos ønske om fred, selv om partiet selv stenges ute fra bestemte politiske arenaer.

Det er nettopp dette som gjør saken politisk eksplosiv. Yabloko har ingen representanter i Statsdumaen i dag og bare et begrenset antall regionale mandater. På papiret er partiet langt fra å true dominansen til Putins støttede parti, Forent Russland. Men partiets betydning handler nå mindre om hvor mange seter det realistisk kunne vunnet, og mer om hva det representerer: en registrert kanal for velgere som ønsker å markere motstand mot krigen.

Yabloko har brukt valgkampen til å kreve våpenhvile, diplomati og fred. Etter høyesterettsavgjørelsen samlet støttespillere seg utenfor retten, og ifølge Reuters kunne rop om «Skam!» høres inne i bygningen. Rybakov tolker oppmerksomheten som et tegn på at partiets budskap har fått fotfeste.

Kritikken av Yabloko kommer heller ikke bare fra Rodina. Andre Kreml-vennlige partier har angrepet partiets linje i Ukraina. Kommunistleder Gennadij Ziuganov har kritisert Yabloko for ikke å støtte Putins politikk, mens Sergej Mironov fra Et rettferdig Russland har bedt myndighetene undersøke partiets virksomhet nærmere. Konflikten er derfor større enn én rettsavgjørelse: Den synliggjør et tydelig skille mellom den dominerende politiske linjen og de få registrerte stemmene som fortsatt argumenterer offentlig for en annen kurs.

Det finnes samtidig en viktig motvekt til den dramatiske fortellingen. Det er ikke dokumentert at Putin personlig ga ordre om å fjerne Yabloko fra valget. Søksmålet ble fremmet av Rodina, og avgjørelsen ble truffet av høyesterett. Å omtale saken som et direkte personlig angrep beordret av Putin går derfor lenger enn de tilgjengelige fakta. Samtidig beskriver Freedom House Russlands politiske system som autoritært, med makt sterkt konsentrert rundt presidenten og med begrenset rom for genuin opposisjon.

Det er også vanskelig å måle hvor omfattende krigsmotstanden i Russland faktisk er. Strenge restriksjoner på offentlig dissens gjør stemningen krevende å kartlegge. Likevel viste en Levada-måling omtalt av Reuters at andelen russere som sa de støttet de væpnede styrkenes handlinger i Ukraina, falt til 66 prosent i juli, det laveste nivået siden februar 2022. Det betyr ikke automatisk at et flertall støtter Yabloko, men det viser at opinionen ikke står stille.

Så er Putins maktposisjon virkelig i fare?

Det finnes foreløpig ingen solide holdepunkter for å slå fast det. Forent Russland ventes fortsatt å dominere valget, og Yabloko står uten representasjon i nasjonalforsamlingen. Men saken har skapt en ubehagelig diskusjon for maktapparatet: Har russiske velgere som ønsker en annen linje i krigen et reelt politisk alternativ på stemmeseddelen?

Det er derfor «sjokket» ikke nødvendigvis ligger i at et russisk parti kritiserer makten. Yabloko har lenge vært kritisk til myndighetenes politikk. Det oppsiktsvekkende er tidspunktet, rett før et nasjonalt valg, og at konflikten nå setter selve grensene for tillatt politisk uenighet under lupen. AP rapporterte at Yabloko var den eneste registrerte opposisjonsgruppen som motsatte seg utsendingen av russiske styrker til Ukraina, noe som gjør utestengelsen politisk særlig betydningsfull.

Rybakov nekter å tie. Partiet anker. Forent Russland ligger fortsatt an til å beholde sin dominerende posisjon. Men bak rettssaken og de harde ordene ligger et spørsmål som kan bli vanskeligere å kontrollere enn selve stemmeseddelen:

Hvor mange russere ønsker egentlig en annen kurs – og hvor får de lov til å si det høyt?