NORDMENN VENTER PÅ SVAR OM DRIVSTOFFET: Marie Sneve Martinussen spår langvarig strid – «Dette kan trekke ut»

NORDMENN VENTER PÅ SVAR OM DRIVSTOFFET: Marie Sneve Martinussen spår langvarig strid – dette kan trekke ut

Det skulle være møtet som ga nordmenn et tydeligere svar før høsten. I stedet endte drivstoffstriden med enda mer politisk uro. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen advarte før helgen om at de rødgrønne samtalene om drivstoff og energipriser kunne bli langvarige. Men fredag ble det planlagte oppfølgingsmøtet avlyst, og akkurat nå finnes det ikke flertall på Stortinget for å videreføre det midlertidige kuttet i drivstoffavgiftene etter 1. september.

For bilister som følger prisskiltene fra dag til dag, er dette langt mer enn et spill på Stortinget. Spørsmålet er enkelt: Hva vil bensinen og dieselen koste når avgiftskuttet forsvinner? Det endelige utslaget ved pumpa kan ikke fastslås på forhånd, fordi markedsprisene varierer, men den politiske beskjeden er foreløpig klar: Det ligger ikke an til en forlengelse av det midlertidige avgiftskuttet.

Torsdag møttes de rødgrønne partiene for å diskutere situasjonen. Klassekampen beskrev Martinussen som tydelig på at det er krevende å diskutere avgiftskutt når drivstoffprisene varierer mye fra sted til sted. Avisen skrev samtidig at hun trodde samtalene om drivstoff og energipriser kunne pågå lenge. Det er dette som ligger bak varslet om en langvarig drivstoffstrid.

Rødt har lagt seg på en annen linje enn flere av de andre partiene på rødgrønn side. Martinussen sa før torsdagens møte at partiet ikke avviser å forlenge avgiftskuttet dersom det blir nødvendig for å holde prisene på viktige varer moderate. Hun viste til uro internasjonalt, usikkerhet i energimarkedene, lave oljelagre og begrenset raffinerikapasitet som forhold som kan gjøre bensin- og dieselprisene vanskelige å forutsi.

Arbeiderpartiet har på sin side argumentert for at dagens drivstoffpriser ikke er ekstraordinært høye. Finanspolitisk talsperson Tuva Moflag sa torsdag at prisene riktignok varierer både geografisk og gjennom uka, men at sommeren generelt hadde vært preget av lavere drivstoffpriser. SV og MDG har også vært skeptiske til å bruke store summer på et bredt avgiftskutt på bensin og diesel.

Dermed står konflikten ikke bare om noen kroner på pumpa. Den handler også om hvem som bør få hjelp når levekostnadene øker.

Senterpartiet mener lavere drivstoffavgifter er viktig for folk og bedrifter som er avhengige av bilen, særlig utenfor de største byene. SV mener pengene kan brukes mer treffsikkert for å hjelpe et bredere lag av befolkningen. MDG vil i større grad prioritere langsiktige løsninger fremfor nye kortvarige drivstofftiltak. Rødt forsøker på sin side å holde døra åpen for drivstoffkutt samtidig som partiet ønsker bredere tiltak mot høye levekostnader.

Så kom vendingen.

Fredag skulle de rødgrønne partiene egentlig møtes igjen. Men møtet ble avlyst rundt en time før det skulle starte. Moflag opplyste at hun hadde snakket med partiene, og at de var enige om at det ikke var behov for et nytt møte den dagen. Samtidig erkjente Senterpartiet at partiet foreløpig ikke har stortingsflertallet med seg for å videreføre kuttet.

Bakgrunnen er at Høyre ikke vil støtte en videreføring nå. Dermed mangler Senterpartiet flertall både på rødgrønn side og gjennom et alternativt samarbeid med de borgerlige. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier likevel at kampen ikke nødvendigvis er over. Dersom Høyre eller Arbeiderpartiet endrer standpunkt før avgiftsøkningen slår inn, vil Sp forsøke å samle flertall igjen.

Og akkurat her ligger den politiske eksplosjonen.

For Martinussen er det avgjørende at diskusjonen om folks regninger ikke forsvinner selv om akkurat dette møtet ble droppet. Etter avlysningen understreket Rødt-lederen at arbeidet med levekostnadene ikke må stoppe. Hun mener samtidig at løsningene må finnes gjennom flertallet til venstre for sentrum.

Det er et tydelig signal om at bensin- og dieselstriden kan bli del av en langt større maktkamp om høstens økonomiske politikk.

Striden har allerede en dramatisk forhistorie. I mars behandlet Stortinget tiltak for å få ned drivstoffkostnadene etter at bensin- og dieselprisene hadde skutt kraftig i været. I stortingsdebatten ble det vist til priser på over 30 kroner literen enkelte steder og til konsekvensene for transportører, pendlere, familier, bønder og andre som er avhengige av bil. Samtidig advarte regjeringen mot tiltak som kunne øke presset i økonomien og bidra til høyere inflasjon og renter.

Nå er bildet annerledes enn under pristoppen i vår, og nettopp dét gjør kompromisset vanskeligere.

Skal politikerne videreføre et dyrt krisetiltak når flere av dem mener selve krisen har roet seg? Eller bør de beholde avgiftslettelsen fordi verdens energimarkeder kan snu raskt igjen?

Der låser frontene seg.

For vanlige bilister kan debatten oppleves frustrerende. Politikerne snakker om internasjonale energimarkeder, statsfinanser, klima, avgifter og fordelingsvirkninger. På bensinstasjonen handler det om noe langt enklere: summen som trekkes fra bankkontoen.

En familie med flere mil til arbeid, skole og fritidsaktiviteter merker en prisøkning helt annerledes enn en husholdning som kan gå, sykle eller ta T-banen til jobb.

Samtidig finnes det ingen garanti for at en bestemt avgiftsendring gir nøyaktig samme endring i pumpeprisen. Drivstoffprisene påvirkes også av oljeproduktpriser, raffinering, valuta, konkurranse og lokale variasjoner. Nettopp de store geografiske variasjonene ble trukket fram som et problem da Martinussen forlot torsdagens møte.

Så hva er egentlig svaret nordmenn venter på?

Foreløpig er svaret at det midlertidige avgiftskuttet etter planen ikke videreføres etter 1. september. Det finnes nå ikke flertall for å forlenge det. Men den politiske saken er langt fra begravet: Senterpartiet sier de er klare til å gjenoppta kampen dersom andre partier snur, mens Rødt vil fortsette arbeidet med både drivstoff- og levekostnader.

Dermed kan Martinussens spådom om en langvarig strid fortsatt vise seg å treffe, selv om fredagens møte forsvant fra kalenderen.

Selve møtet ble kort. Striden kan bli lang.

Og for norske bilister står det mest ubehagelige spørsmålet fortsatt ubesvart:

Når september kommer – hvor mye vil den neste fulle tanken faktisk koste?