VEDUMS VERSTE NORFAKTA-MÅLING PÅ OVER TI ÅR: Sp bare hårfint over sperregrensen – «Har velgerne fått nok?»

[Bildeillustrasjon: Trygve Slagsvold Vedum møter pressen etter en politisk dag på Stortinget.]

Senterpartiet balanserer igjen faretruende nær den politiske kanten. En fersk måling omtalt som augustmålingen fra Norfakta for Nationen og Klassekampen setter partiet til 4,4 prosent. Dersom tallet bekreftes i den publiserte målingen, er det bare 0,4 prosentpoeng over sperregrensen – og det svakeste nivået for Sp i akkurat denne målingsserien siden august 2015.

For Trygve Slagsvold Vedum er bildet ubehagelig. Han har ledet Senterpartiet siden 2014, var finansminister fra 2021 til 2025 og leder fortsatt partiet. Ved stortingsvalget i 2025 fikk Sp 5,6 prosent og ni representanter. Nå ligger partiet altså, i den omtalte målingen, mer enn ett prosentpoeng under valgresultatet.

Det store spørsmålet er derfor brutalt enkelt: Har velgerne fått nok?

Svaret er langt mindre enkelt. Én meningsmåling er ikke et valg, og forskjeller på noen tideler kan ligge godt innenfor statistisk usikkerhet. Dessuten viser andre helt ferske augustmålinger et noe bedre bilde for Vedum. Opinion målte Sp til 4,9 prosent 6. august, mens InFact målte partiet til 5,0 prosent dagen før. Ingen av endringene for Sp var statistisk signifikante.

Det betyr at det ikke finnes dekning for å si at Sp allerede har falt under sperregrensen. Men tallene peker mot det samme nervepunktet: Partiet befinner seg svært nær fire prosent.

Og firetallet er ikke bare symbolikk. Sperregrensen avgjør hvilke registrerte partier som kan konkurrere om utjevningsmandatene ved stortingsvalg. For å være med i denne fordelingen må et parti få minst fire prosent nasjonalt.

Dermed blir hver desimal politisk dynamitt.

Vedum har vært gjennom en voldsom reise. Rundt årsskiftet 2020–2021 lå Senterpartiet rundt 20 prosent på flere målinger. Partiet gikk til valg i 2021 med et sterkt distriktsopprør i ryggen og fikk 13,5 prosent. Deretter kom regjeringsslitasjen, dyrtid, energistrid og krevende kompromisser. I januar 2025 forlot Sp regjeringen etter den bitre striden med Arbeiderpartiet om EUs energiregelverk.

Ved valget samme høst endte partiet på 5,6 prosent.

Siden har Vedum forsøkt å finne tilbake til rollen som den tydelige stemmen for distriktene, nasjonal kontroll og mennesker som mener avstanden til makten er blitt for stor. Han har blant annet angrepet regjeringen for endringer i regionale flyruter og markert Sp hardt i spørsmål om drivstoff, avgifter og EU.

Likevel har det store gjennombruddet på målingene uteblitt.

Det er nettopp dette som gjør 4,4-tallet så smertefullt. Problemet for Sp er neppe at velgerne ikke kjenner Vedum. Han har vært partileder siden 2014 og er en av norsk politikks mest profilerte skikkelser. Utfordringen er snarere om velgerne fortsatt oppfatter Senterpartiet som den mest troverdige løsningen på problemene partiet selv ønsker å eie.

Samtidig bør fristelsen til å erklære Vedum politisk ferdig motstås.

Mars 2026 viste hvor dramatisk historien kan presenteres: En annen Opinion-måling satte Sp til nettopp 4,4 prosent. På målinger senere steg partiet igjen. Augustbildet spriker også. 4,4, 4,9 og 5,0 prosent beskriver først og fremst et parti i faresonen – ikke et parti som allerede er utslettet.

Men faresonen kan i seg selv endre politikken.

Når et parti lever tett på sperregrensen, begynner spørsmålene raskt å hagle. Skal Sp skjerpe distriktsprofilen ytterligere? Skal Vedum skape større avstand til Arbeiderpartiet? Kan han hente tidligere Sp-velgere fra Frp? Eller risikerer partiet å bli klemt mellom et rekordsterkt Frp og andre rødgrønne partier?

Uroen har også nådd deler av grasrota. I mars rapporterte Klassekampen at tre Sp-ordførere i Trøndelag var positive til å tenke nytt om samarbeid med borgerlig side. Det betyr ikke at partiet har skiftet blokk, men det viser hvordan svake målinger kan åpne langt større strategiske diskusjoner.

For Vedum er utfordringen derfor dobbel. Han må få tidligere Sp-velgere tilbake samtidig som han må hindre at ordet «sperregrensen» blir historien som overskygger alt annet.

Så: Har velgerne fått nok?

Det eneste sikre svaret er at svært mange har forlatt Senterpartiet siden toppårene, mens en mindre, men fortsatt betydelig velgergruppe holder fast.

Fire prosent er fortsatt grensen.

Og akkurat nå er avstanden ned skremmende kort. For et parti som bygget sin moderne framgang på protest, nærhet og distriktspolitisk selvtillit, kan høsten derfor bli en kamp om selve fortellingen om hvem Sp fortsatt er.