Mette-Marit åpner opp om Epstein-saken: «Jeg ble manipulert og lurt» – det hun forteller videre, vekker uro
Mette-Marit åpner opp om Epstein-saken: «Jeg ble manipulert og lurt» – det hun forteller videre, vekker uro
Tårene presser på, stemmen brister – og hele Norge holder pusten. I sitt første store TV-intervju om kontakten med Jeffrey Epstein sier kronprinsesse Mette-Marit ordene som nå runger gjennom Slottets korridorer: «Jeg ble manipulert og lurt.» Men beklagelsen legger ikke saken død. Tvert imot åpner den døren til nye, ubehagelige spørsmål om dømmekraft, åpenhet og tillit.
Intervjuet ble sendt av NRK 20. mars 2026. Der fortalte kronprinsessen at hun ikke kjente til at Epstein var dømt for seksuallovbrudd da kontakten begynte. Hun beskrev forholdet som vennskapelig, formidlet gjennom felles bekjente, og sa at hun aldri selv observerte ulovlige handlinger. Hun uttrykte sterk anger og gjorde det klart at hun skulle ha undersøkt bakgrunnen hans grundigere.
Det er likevel tidslinjen som får alarmklokkene til å ringe. Epstein ble dømt i 2008, mens kontakten mellom ham og Mette-Marit pågikk fra 2011 til 2014. Frigitte amerikanske dokumenter viser en omfattende meldingstrafikk, møter og et opphold i Epsteins bolig i Palm Beach. Kronprinsessen har forklart at huset ble lånt gjennom en venn, og at hun ikke forsto hvem hun i realiteten hadde med å gjøre.
Så kommer detaljen som virkelig skaper uro: Mette-Marit har erkjent at hun søkte etter Epstein på nettet allerede i 2011. Hun fastholder at hun ikke fant informasjon som gjorde henne klar over dommen. Kritikere peker samtidig på at opplysninger om fortiden hans var tilgjengelige. Dermed handler stormen ikke bare om hva hun visste, men om hvor grundig en fremtidig dronning burde ha undersøkt en mektig mann som fikk adgang til hennes private krets.
Kronprinsessen fortalte også om en hendelse som gjorde henne utrygg. Ifølge hennes forklaring oppførte Epstein seg på en måte som fikk henne til å kontakte kronprins Haakon, og kontakten ble senere avsluttet. Dette er en viktig del av hennes forklaring, men den reiser samtidig et nytt spørsmål: Hvorfor tok det så lang tid før offentligheten fikk en fullere versjon av relasjonen?
Da forbindelsen først ble kjent i 2019, ble den fremstilt som mer begrenset enn dokumentene senere tydet på. Det er dette spriket som nå har blitt giftig for tilliten. For mange nordmenn er ikke hovedproblemet at Mette-Marit ble kjent med en manipulerende forbryter. Problemet er mistanken om at Slottet i flere år ga et ufullstendig bilde av hvor tett og langvarig kontakten faktisk var.

Reaksjonene har vært brutale. Flere organisasjoner har avsluttet eller vurdert sitt samarbeid med kronprinsessen som kongelig beskytter. Sex og Samfunn og Norsk bibliotekforening var blant aktørene som brøt forbindelsen, mens andre krevde tydeligere svar før de tok stilling. Senere mistet hun også flere beskytterskap. For en kongelig institusjon som lever av symbolsk troverdighet, er slike brudd mer enn pinlige overskrifter – de er varsellamper.
En VG-måling etter intervjuet viste at nær 70 prosent mente kronprinsessen fortsatt ikke hadde svart godt nok, mens 47 prosent mente hun ikke burde bli dronning. Målingen er ikke en dom, men den avslører hvor dyp mistilliten har blitt. Tårene i intervjuet skapte medfølelse hos noen, men irritasjon hos andre som savnet hardere oppfølgingsspørsmål og mer presise svar.
Det finnes ingen dokumentasjon på at Mette-Marit deltok i Epsteins forbrytelser, og hun har ikke blitt anklaget for det. Det må slås fast. Saken handler om kontakten, dømmekraften og håndteringen etterpå – ikke om å gjøre henne ansvarlig for overgrep andre begikk. Samtidig er forventningene til en kronprinsesse ekstraordinære nettopp fordi rollen bygger på tillit, ansvar og moralsk autoritet.
Mette-Marit har tatt selvkritikk. Hun sier hun ble manipulert, at hun angrer, og at ofrene fortjener rettferdighet. Likevel står ett spørsmål igjen og dirrer over kongehuset: Er dette den hele og endelige forklaringen – eller finnes det fortsatt detaljer som kan utløse en ny sjokkbølge?
Kronprins Haakon satt ved hennes side under intervjuet og bekreftet at han kjente til kontakten. Det ga et bilde av et ektepar som forsøkte å møte krisen samlet, men også av et kongehus under voldsomt press. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere omtalt kontakten som dårlig dømmekraft. Når både politikere, organisasjoner og publikum krever svar, blir saken ikke lenger et privat feiltrinn. Den blir en nasjonal tillitsprøve med historiske konsekvenser for monarkiets fremtid.
For Slottet er kampen nå større enn én beklagelse. Den handler om å overbevise Norge om at sannheten endelig ligger på bordet.







