EPSTEIN-DOKUMENTENE SJOKKERER: Hun ber om unnskyldning – men kritikerne mener Norge fortjener flere svar

Det som først ble omtalt som noen få møter i sosiale sammenhenger, har utviklet seg til en av de mest belastende sakene for det norske kongehuset på mange år. Nye dokumenter fra Jeffrey Epstein-saken viser en langt mer omfattende og personlig kontakt mellom kronprinsesse Mette-Marit og den dømte seksualforbryteren enn offentligheten tidligere kjente til.

Nær 400 meldinger mellom de to er omtalt i materialet. Kontakten strakte seg fra 2011 til 2014, og kronprinsessen møtte Epstein ved enkelte anledninger i perioden 2011–2013. Det er også kjent at hun oppholdt seg i boligen hans i Palm Beach i 2013, mens Epstein selv ikke var til stede.

Avsløringene slo ned som en kongelig bombe. For spørsmålet er ikke bare hvorfor en norsk kronprinsesse hadde kontakt med Epstein. Det handler også om hva hun visste, når hun visste det – og hvorfor forbindelsen fortsatte etter at Epstein allerede var dømt for seksuallovbrudd i USA.

Kronprinsessen har beklaget på det sterkeste. I en offisiell uttalelse tok hun ansvar for at hun ikke undersøkte Epsteins bakgrunn bedre, sa at hun hadde utvist dårlig dømmekraft og uttrykte solidaritet med ofrene. Senere beklaget hun også belastningen saken hadde påført kongefamilien, særlig kong Harald og dronning Sonja.

I sitt første lengre intervju om saken beskrev Mette-Marit seg som manipulert og lurt. Hun sa at hun ikke forsto hva slags menneske Epstein var, og at hun etter hvert brøt kontakten etter en ubehagelig hendelse. For mange nordmenn var intervjuet etterlengtet. Men reaksjonene etterpå viste at beklagelsen ikke lukket saken.

Tvert imot.

En meningsmåling utført av Respons Analyse for VG og Aftenposten viste at nær 70 prosent mente kronprinsessen ikke hadde svart godt nok om Epstein-kontakten. I den samme målingen svarte 47 prosent at hun ikke burde bli Norges dronning. Blant respondentene under 35 år mente 57 prosent at hun ikke burde få rollen.

Det er tall som får det til å riste i slottsmurene.

Kritikerne peker særlig på avstanden mellom det som ble kjent i 2019, og det dokumentene senere avdekket. Da forbindelsen først ble offentlig omtalt, var inntrykket at kontakten hadde vært begrenset til noen møter i sosiale sammenhenger. De nye meldingene tegner et bilde av en mer personlig dialog over flere år. Dermed vokser spørsmålet om offentligheten fikk hele historien første gang.

Samtidig er det avgjørende å skille mellom dårlig dømmekraft og straffskyld. De offentlig omtalte dokumentene viser kontakt, meldinger og møter. Kildene som er gjennomgått her, dokumenterer ikke at Mette-Marit deltok i Epsteins overgrep eller kjente til konkrete forbrytelser. Debatten handler derfor først og fremst om dømmekraft, åpenhet og tillit til en person som en dag kan bli Norges dronning.

Forsvarerne hennes mener kritikken har blitt nådeløs. De peker på at Epstein aktivt dyrket forbindelser til mektige mennesker og arbeidet for å pynte på sitt eget omdømme. VG har dokumentert at personer rundt ham forsøkte å påvirke søkeresultater på nettet. Opplysninger om dommen hans var likevel offentlig tilgjengelige, og eksperter VG snakket med mente det var lite sannsynlig at all negativ informasjon var umulig å finne.

Men nettopp her oppstår det vanskelige spørsmålet:

Holder det for en kronprinsesse å si at hun ble lurt?

Vanlige mennesker kan bli manipulert. Også kongelige kan gjøre alvorlige feil. Likevel forventes det at personer med adgang til rådgivere, sikkerhetsapparat og internasjonale nettverk gjør grundigere undersøkelser enn andre. Når en forbindelse gjelder en rik mann med et allerede omstridt rykte, blir kravene til aktsomhet enda større.

Det er derfor unnskyldningen både virker sterk og utilstrekkelig på samme tid. Mette-Marit har tatt ansvar i ord. Hun har sagt at kontakten var pinlig, at vurderingsevnen sviktet, og at hun angrer. Men mange savner fortsatt en detaljert forklaring på hvem som introduserte dem, hva rådgiverne rundt henne visste, hvorfor kontakten fortsatte og hva som til slutt fikk henne til å bryte. Kommentatorer og intervjuere har også pekt på spørsmål de mener fortsatt står ubesvart.

Saken rammer dessuten bredere enn én person. Epstein-dokumentene har trukket frem flere norske navn fra politikk, diplomati og næringsliv. Dermed har debatten utviklet seg til et oppgjør med lukkede elitenettverk, privilegier og forbindelser som sjelden blir synlige før dokumentene ligger åpne på bordet.

For monarkiet er tillit selve valutaen. Kongehuset har ingen valgkamp å vinne og ingen velgere å overbevise hvert fjerde år. Dets legitimitet hviler på at folk oppfatter institusjonen som samlende, ansvarlig og hevet over tvilsomme nettverk. Når nesten halvparten i en måling stiller spørsmål ved om kronprinsessen bør bli dronning, er dette derfor mer enn en kjendisstorm.

Det er en tillitskrise.

Mette-Marit har bedt om unnskyldning. Hun har vist anger. Hun har sagt at hun ble manipulert. Likevel står Norge igjen med det spørsmålet som nekter å forsvinne:

Har kronprinsessen nå fortalt hele sannheten – eller finnes det fortsatt svar bak slottsdørene som offentligheten ikke har fått?