DÅRLIGE NYHETER FOR PUTIN: Russisk misnøye vokser før valget i september – en skjult årsak bak den økende frustrasjonen begynner nå å dukke opp ..
Russisk misnøye vokser før valget i september
Det er fortsatt ingen tvil om hvem som sitter med makten i Russland. Det Putin-støttede Forent Russland går inn i høstens valg som den klare favoritten, og den politiske opposisjonen er sterkt begrenset. Men under den tilsynelatende rolige overflaten begynner flere varsellamper å blinke samtidig.
Russland skal velge alle de 450 representantene til Statsdumaen i september. Den offisielle valgdagen er 20. september, mens stemmegivningen etter planen skal foregå over tre dager, fra 18. til 20. september. For Kreml skulle dette i utgangspunktet være et kontrollert valg. Nå kommer imidlertid tall som viser en tydelig mer pessimistisk befolkning.
En Gallup-undersøkelse publisert i juni viste at 60 prosent av de spurte mente de økonomiske forholdene der de bor var på vei i feil retning. Hele 56 prosent sa at levestandarden deres ble dårligere. Det er den mest negative vurderingen Gallup har registrert i Russland på to tiår.
Det betyr ikke at Putin plutselig står foran et valgnederlag. Målinger i Russland må dessuten leses med stor forsiktighet på grunn av krig, sensur og begrenset rom for å uttrykke motstand. Men selv den statlige målingsinstitusjonen VTsIOM registrerte i april at Putins oppslutning hadde falt til 65,6 prosent, det laveste nivået siden før fullskalainvasjonen av Ukraina.
Men hva er det egentlig som skjer?
Den mest synlige forklaringen er økonomien. Den kanskje mer politisk eksplosive årsaken er imidlertid at krigen i stadig større grad har flyttet seg fra TV-skjermen og inn i russernes hverdagsliv.
Bensinkøene som Kreml helst skulle vært foruten
Drivstoffkrisen er blitt et symbol på nettopp dette. Ukrainske droneangrep mot russiske raffinerier har rammet produksjonen og skapt forsyningsproblemer. Reuters har rapportert om lange køer ved bensinstasjoner, regionale begrensninger og stigende frustrasjon. I august ble raffineriet i Orsk satt ut av drift etter et angrep, og lokale myndigheter varslet at reparasjonene kunne ta måneder.
For et land som er blant verdens største oljeprodusenter er bilder av russere som står i kø for bensin politisk ubehagelige. De gjør krigens kostnader konkrete. Det er én ting å høre om sanksjoner, militærbudsjetter og frontlinjer langt unna.
Det er noe helt annet å ikke vite om bilen kan fylles på vei til jobb.
Samtidig har internett blitt et nytt irritasjonsmoment. Mobile nettverk har vært stengt eller begrenset i flere områder, offisielt av sikkerhetshensyn og for å beskytte mot droneangrep. Putin har selv forsvart tiltakene som nødvendige. Begrensningene har imidlertid rammet betalingstjenester, navigasjon og kommunikasjon, og Reuters har beskrevet betydelig frustrasjon blant vanlige brukere.
Dermed kommer den «skjulte» faktoren tydeligere frem.
Det handler ikke nødvendigvis om én dramatisk politisk hendelse.
Det handler om summen av små inngrep i hverdagen – dyrere varer, usikkerhet rundt drivstoff, svakere økonomiske utsikter, nettproblemer og en krig som nå har vart i mer enn fire år.
Ny valgstrid vekker oppsikt
Det politiske trykket blir ekstra tydelig i striden rundt Jabloko. Det liberale partiet, som har tatt til orde for våpenhvile og fredsforhandlinger, ble denne måneden utestengt fra parlamentsvalget av Russlands høyesterett. Partiet avviser anklagene som lå til grunn for avgjørelsen og har anket. Forent Russland ventes likevel å beholde sin dominerende posisjon.
[Bilde: Jabloko-leder Nikolaj Rybakov møter pressen i Moskva etter rettsavgjørelsen i august.]
Jabloko-leder Nikolaj Rybakov hevder at partiets fredsbudskap treffer flere velgere enn myndighetene liker. Det er hans politiske vurdering, ikke et bevist faktum.
Men en utvikling i meningsmålingene gir debatten ny kraft.
I juli oppga 66 prosent at de støttet de russiske væpnede styrkenes handlinger i Ukraina. Ifølge Levada-senteret var dette det laveste nivået siden februar 2022.
Også her kreves forsiktighet. 66 prosent er fortsatt et klart flertall, og støtte til Putin og de sentrale institusjonene er fremdeles betydelig. Det finnes ikke solide data som viser at et folkelig opprør er nært forestående, eller at septembervalget vil true Putins grep om makten.
Men det finnes tegn på noe annet:
Slitasje.
Det er nettopp dette som kan være dårlige nyheter for Kreml. Et autoritært system trenger ikke bare valgseire. Det trenger også et inntrykk av stabilitet, kontroll og normalitet.
Når russerne opplever kø ved pumpene, tregere økonomi og problemer med telefonen samtidig som krigen fortsetter, blir denne fortellingen vanskeligere å opprettholde.
Paradoksalt nok har inflasjonen nylig avtatt noe. Offisielle tall viste en årsvekst i konsumprisene på 5,98 prosent i juli. Det gir Kreml et argument for at noe av prispresset kan være på vei ned.
Men økonomisk stemning handler ikke bare om inflasjonstall.
Gallups undersøkelse viser at mange russere allerede føler at deres egen levestandard går feil vei. Samtidig falt tilliten til regjeringen i Gallups måling fra 66 prosent i 2022 til 53 prosent i 2026, mens tilliten til at valg gjennomføres ærlig også falt kraftig.
Derfor kan septembervalget bli mindre spennende når det gjelder hvem som vinner, enn når det gjelder hvilken samfunnsstemning valgresultatet skjuler.
Forent Russland er fortsatt storfavoritt.
Putin er fortsatt den dominerende politikeren.
Opposisjonen er fortsatt svak og kraftig begrenset.
Likevel ligger ett spørsmål igjen før stemmelokalene åpner:
Hvor lenge kan Kreml holde fast på bildet av full kontroll dersom stadig flere russere begynner å kjenne krigens kostnader i lommeboken, på bensinstasjonen og på mobilskjermen?
Det kan være den virkelige historien bak høstens valg.
