⚠️ NORGE REVNER I SKATTEKRIGEN: Ap-velgerne vil beholde formuesskatten – men motstanden vokser dramatisk

En fersk måling viser en knallhard splittelse mellom Arbeiderpartiets egne velgere og resten av landet. Men tallene dokumenterer sterk motstand – ikke nødvendigvis at den har vokst dramatisk på kort tid.

En ny måling har blåst nytt liv i en av Norges mest eksplosive politiske konflikter. Mens Arbeiderpartiets egne velgere står som en mur rundt formuesskatten, vil nesten halvparten av befolkningen gå motsatt vei. Resultatet setter Jens Stoltenbergs jakt på et bredt skatteforlik under nytt press – og kan gjøre høstens skattedebatt langt mer dramatisk enn regjeringen hadde håpet.

Tallene som nå skaper bråk, kommer fra en undersøkelse omtalt av Klassekampen 12. august. Der svarer 49 prosent av de spurte at formuesskatten bør reduseres eller fjernes, mens 42 prosent vil beholde eller øke den. Blant Arbeiderpartiets velgere er bildet nærmest snudd på hodet: 69 prosent vil beholde eller øke skatten, mens bare 21 prosent ønsker kutt eller full avvikling.

Det er en politisk kile rett inn i Ap.

For finansminister Jens Stoltenberg har gjort et bredt skatteforlik til et viktig prosjekt. Skattekommisjonen leverte i juni en rapport som anbefaler en omfattende omlegging av skattesystemet. Kommisjonen vil beholde formuesskatten, men foreslår én lavere sats på mellom 0,25 og 0,75 prosent, samtidig som verdsettelsesrabatter fjernes og bunnfradragene endres.

Dagens regler er langt strengere i toppen. I 2026 betaler personlige skattytere i utgangspunktet 1,0 prosent på skattepliktig nettoformue over 1,9 millioner kroner og 1,1 prosent på nettoformue over 21,5 millioner kroner. Det betyr at diskusjonen ikke bare handler om hvorvidt skatten skal eksistere, men om hvor hardt den skal slå, hvilke verdier som skal omfattes og hvem som til slutt får regningen.

På høyresiden har kritikken vært knallhard. Motstanderne mener formuesskatten rammer norske private eiere, kan tvinge bedriftseiere til å ta ut utbytte for å betale skatt og kan gjøre Norge mindre attraktivt for kapital og gründere.

Skattekommisjonen peker selv på at en bostedsbasert formuesskatt isolert sett kan gi insentiver til å flytte til land med lavere eierbeskatning. Samtidig understreker rapporten at årsakene til utflytting er sammensatte og kan handle om blant annet arbeid, familie og studier – ikke bare skatt.

På venstresiden er frykten en helt annen. Der handler det om at store skattekutt kan gi de mest formuende betydelige lettelser og svekke omfordelingen.

Kommisjonens beregninger illustrerer hvor mye som står på spill: Med enkelte modeller kan gjennomsnittlig lettelse for den øverste formuespersentilen bli betydelig. Ved en sats på 0,75 prosent anslås gjennomsnittlig lettelse til rundt 63.000 kroner, mens en sats på 0,25 prosent gir langt større reduksjoner.

For Ap er spørsmålet derfor politisk giftig: Hvor langt kan partiet bevege seg mot Høyre uten at egne velgere opplever det som et brudd med partiets fordelingsprofil?

Og her kommer den ferske målingen inn som en advarsel.

69 prosent blant Ap-velgerne er ikke et lite avvik. Det er et klart signal om at partiets velgerbase i stor grad ønsker å bevare eller styrke formuesskatten.

Samtidig viser landsmålingen at motstanden er bred: 49 prosent vil redusere eller fjerne skatten. Norge er med andre ord ikke samlet rundt én løsning. Landet er delt.

Men ett ord i den dramatiske overskriften må behandles med forsiktighet: «vokser».

Den nye Klassekampen-målingen dokumenterer sterk motstand, men den beviser ikke alene at motstanden har økt dramatisk over tid.

En Ipsos-undersøkelse for NHO fra andre kvartal 2026 stilte et annet spørsmål – om Norge bør avvikle formuesskatten. Der svarte 50 prosent at de var helt eller delvis enige, mens 26 prosent var helt eller delvis uenige. Blant Ap-velgerne var 30 prosent helt eller delvis enige i avvikling, mens 41 prosent var uenige.

Fordi spørsmålene og svaralternativene er forskjellige, kan målingene ikke brukes som et rent bevis på en dramatisk trend.

Det gjør ikke konflikten mindre.

For Stoltenberg ligger den virkelige testen foran ham. Skattekommisjonens rapport er sendt på høring fram til 24. september, før regjeringen senere skal følge opp saken politisk.

Samtidig har Høyre signalisert at partiet kan være villig til å binde seg til et bredt skatteforlik selv dersom noe formuesskatt består. Det er et betydelig signal fra et parti som prinsipielt ønsker skatten bort.

Dermed kan Ap havne i en brutal politisk skvis.

Et kompromiss som er stort nok for Høyre, kan bli for stort for mange Ap-velgere. Et kompromiss som tilfredsstiller grasrota i Arbeiderpartiet, kan på sin side bli for lite for borgerlige partier som krever langt kraftigere lettelser.

Formuesskatten er teknisk på papiret, men følelsesladet i politikken. For noen symboliserer den rettferdighet: De som eier mest, skal bidra mer til fellesskapet. For andre symboliserer den en straff på norsk eierskap og kapital som kunne vært investert i bedrifter og arbeidsplasser.

Målingen gir ingen fasit på hvem som har rett.

Den viser noe kanskje enda mer ubehagelig for politikerne: De må forhandle i et landskap der velgerne trekker i forskjellige retninger – og der Arbeiderpartiets egne støttespillere står klart mer positive til formuesskatten enn befolkningen samlet.

Spørsmålet nå er derfor ikke bare om formuesskatten skal kuttes.

Det er hvor mye Stoltenberg kan gi – før hans egne velgere sier at grensen er nådd.