NY URO ETTER ZAPORIZJZJA: Zelenskyj hevder Russland brukte «nordkoreanske ballistiske missiler» – hvor langt kan dette gå?
Zelenskyj med alvorlig anklage etter Zaporizjzja-angrepet
[Bildeillustrasjon: Rester av et missil som ukrainske myndigheter mener er produsert i Nord-Korea.
Det var natt i Zaporizjzja da alarmene begynte å ule. Kort tid senere kom eksplosjonene. Da morgenen kom, var resultatet brutalt: arbeidere ved stålverket Zaporizjstal var drept, bygninger var skadet og redningsmannskaper jobbet mellom vrakrester og branner. Men så kom meldingen fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som løftet angrepet fra nok en blodig natt i krigen til et spørsmål med langt større internasjonale konsekvenser: Russland skal igjen ha brukt ballistiske missiler levert av Nord-Korea.
Ifølge Reuters ble sju ansatte ved Zaporizjstal drept da et ballistisk missil traff mens arbeidere var på vei mot tilfluktsrom etter flyalarmen. Minst 24 personer ble meldt såret, og anlegget stanset produksjonen. Reuters skrev samtidig at Zelenskyj sa at nordkoreanske ballistiske missiler var blant våpnene som ble brukt mot Zaporizjzja. Russland bekreftet et angrep mot et metallurgisk anlegg, men kommenterte ikke umiddelbart den ukrainske påstanden om nordkoreanske missiler.
Det er nettopp denne forskjellen som er viktig. At Russland angrep byen og stålverket er bredt rapportert. At missilene var nordkoreanske, er på dette tidspunktet en opplysning fremmet av ukrainske myndigheter og gjengitt av blant andre Reuters og AP. Det finnes foreløpig ikke en offentlig russisk eller nordkoreansk bekreftelse på akkurat denne delen av hendelsesforløpet.
Likevel kommer påstanden ikke ut av ingenting. Reuters rapporterte allerede 5. august at ukrainsk militær etterretning mente en nordkoreansk missilenhet var i ferd med å deployeres til den vestlige delen av Russland. Ifølge den ukrainske etterretningskilden kunne enheten få opptil 120 ballistiske missiler og seks utskytningsramper. Reuters opplyste også at Nord-Korea tidligere har levert KN-23- og KN-24-missiler til Russland, og at slike våpen har vært brukt mot Ukraina siden slutten av 2023.
Dermed vokser det store spørsmålet: Er Ukraina i ferd med å bli en prøvestasjon for et stadig tettere militært samarbeid mellom Moskva og Pyongyang?
Zelenskyj har selv gjort dette til kjernen i advarselen sin. I en offisiell tale 10. august sa han at Russland hadde mottatt ytterligere ballistiske missiler fra Nord-Korea, og hevdet at nordkoreanske våpen blir forbedret gjennom erfaringene de får i krigen mot Ukraina. Hans budskap var at konsekvensene ikke bare angår Europa, men også land i Asia som Japan og Sør-Korea.
Dette er den delen som får alarmklokkene til å ringe langt utenfor Kyiv. Et ballistisk missil er allerede blant de vanskeligste målene for et luftvern. Ukraina har samtidig en dokumentert mangel på avanserte avskjæringssystemer. Reuters har rapportert at Ukrainas sårbarhet mot ballistiske missiler er betydelig, og at en større tilførsel av slike våpen vil legge ytterligere press på landets luftforsvar.
For innbyggerne i Zaporizjzja er geopolitikken likevel sekundær til den konkrete tragedien. AP rapporterte at sju arbeidere ved stålverket ble drept, mens tre andre mennesker, blant dem en 15 år gammel gutt, ble drept i angrep i Dnipropetrovsk-regionen samme dag. I Kyiv traff et angrep området ved et barnesykehus, men barn og ansatte hadde søkt dekning og ble ikke skadet, ifølge nødetatene.
Samtidig fastholder Moskva at målene er knyttet til Ukrainas militære kapasitet. Det russiske forsvarsdepartementet sa at det hadde angrepet militærindustrielle og logistiske mål i Kyiv og Zaporizjzja, og hevdet at metallverket produserte materiale til bruk for det ukrainske militæret. Ukraina og selskapet Metinvest beskriver på sin side de drepte som arbeidere som forsøkte å nå et tilfluktsrom.
To fortellinger står dermed mot hverandre, men én utvikling er vanskelig å overse: forbindelsen mellom Russland og Nord-Korea er blitt dypere. Landene inngikk en strategisk partnerskapsavtale i 2024, og nordkoreanske soldater og våpenleveranser har siden blitt en stadig større del av krigsbildet. Reuters har rapportert at Pyongyang har levert store mengder artilleriammunisjon og at tusenvis av nordkoreanske soldater tidligere er blitt sendt til Russland.
Det gjør Zelenskyjs advarsel politisk eksplosiv. Hvis nordkoreanske missiler nå brukes hyppigere mot ukrainske byer, handler dette ikke bare om hvor mange våpen Russland har igjen. Det handler også om risikoen for at en krig i Europa fungerer som arena for militær læring, våpentesting og stadig tettere operativt samarbeid mellom Moskva og Pyongyang. Zelenskyj har uttrykkelig advart om at erfaringene kan bidra til å forbedre nordkoreanske våpen.
Og da står spørsmålet igjen, langt større enn én natt i Zaporizjzja: Hvor lenge kan resten av verden behandle dette som et regionalt problem dersom våpen, soldater og militær erfaring flyter stadig friere mellom Russland og Nord-Korea?








