SYLVI SOM STATSMINISTER? Spørsmålet splitter Norge

Det er et spørsmål som for få år siden ville blitt avfeid som politisk fantasi. Nå er det umulig å ignorere. Sylvi Listhaug leder et Fremskrittsparti som ikke bare er Norges nest største parti på Stortinget, men som i en fersk måling har passert alle konkurrentene med klar margin. Likevel er veien fra målingsvinner til statsminister langt mer dramatisk enn ett prosenttall kan fortelle.

Per 10. august 2026 er Jonas Gahr Støre fortsatt Norges statsminister. Arbeiderpartiet styrer alene som mindretallsregjering etter at partiet fikk fornyet tillit ved stortingsvalget i 2025. På Stortinget har Arbeiderpartiet 53 representanter, mens Frp har 47 og Høyre 24. De fem partiene som vanligvis regnes til rødgrønn side har samlet 88 representanter, over de 85 som kreves for flertall.

Men under overflaten har noe flyttet seg kraftig.

Ved valget i 2025 fikk Frp 23,8 prosent av stemmene – en fremgang på hele 12,2 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg. Det gjorde partiet til valgets store vinner målt i fremgang, selv om det ikke ble regjeringsskifte. Frp endte med 47 stortingsrepresentanter og etablerte seg som det klart største opposisjonspartiet.

Siden har utviklingen fortsatt på flere målinger. I en nasjonal måling publisert 5. august får Frp hele 32 prosent. Arbeiderpartiet får 24,5 prosent, mens Høyre faller til 13,4 prosent.

Og her kommer tallet som får det til å dirre i norsk politikk: Målingen gir de borgerlige partiene 92 mandater mot 77 til de rødgrønne. Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø vurderte at Listhaug trolig ville blitt statsminister dersom dette faktisk hadde vært et valgresultat, fordi Frp i målingen er mer enn dobbelt så stort som Høyre.

Det betyr ikke at Sylvi Listhaug står med hånden på nøkkelen til Statsministerens kontor. Neste ordinære stortingsvalg kommer etter perioden 2025–2029, og meningsmålinger er øyeblikksbilder – ikke valgresultater. Augustmålingen hadde 1132 respondenter og oppgitte feilmarginer på mellom ett og 3,1 prosentpoeng. Flere år i politikk kan være en evighet.

Likevel er symbolikken vanskelig å komme unna.

Det er nettopp dette gapet mellom dagens parlamentariske virkelighet og målingene som gjør situasjonen så politisk eksplosiv: Regjeringen sitter, opposisjonen vokser, og maktspørsmålet holdes levende lenge før neste valgkamp egentlig har begynt.

Frp går til politikken med krav om blant annet lavere skatter og avgifter, effektivisering av offentlig sektor og en strengere innvandringspolitikk. For tilhengerne er Listhaugs direkte stil en styrke: Hun utfordrer etablerte kompromisser og forsøker å sette hverdagsøkonomi, kriminalitet og statlig pengebruk høyt på dagsordenen. Dette er også prioriteringer som går igjen i partiets program og økonomiske forslag.

For kritikerne er nettopp konfrontasjonsnivået og den politiske retningen problemet. De mener en Listhaug-ledet regjering kan skape skarpere fronter i spørsmål om blant annet innvandring, klima og offentlig sektor.

Den kanskje største hindringen ligger derfor ikke bare hos velgerne, men hos mulige samarbeidspartnere. Venstre-leder Guri Melby sa i mars at partiet ikke vil støtte Listhaug som statsminister. Det er en betydelig utfordring i et parlamentarisk system der en regjering ikke kan ha et flertall på Stortinget aktivt mot seg.

Samtidig kan styrkeforholdet på borgerlig side gjøre gamle maktregler vanskeligere å opprettholde dersom Frp fortsetter å være klart større enn Høyre. Frp har 47 representanter i dagens Storting mot Høyres 24, og forskjellen i den siste augustmålingen er enda større.

Listhaug selv har vært forsiktig med å ikle seg statsministerrollen. Så sent som i juni, da Frp også lå svært høyt på målingene, ville hun ikke omtale seg selv som statsministerkandidat. Det kan være taktikk. Det kan være disiplin. Eller det kan være en erkjennelse av at spørsmålet om hvem som skal sitte på Statsministerens kontor fort kan overskygge sakene som har løftet partiet.

Det er nettopp derfor spørsmålet treffer så hardt: Er Norge klar for statsminister Sylvi Listhaug?

Svaret avhenger av hvem du spør.

For mange Frp-velgere kan hun representere et etterlengtet brudd med dagens kurs. For Arbeiderpartiets velgere kan hun bli symbolet på hva som står på spill. For Høyre kan hennes vekst både åpne døren til borgerlig regjeringsmakt og utfordre partiets tradisjonelle lederrolle. For Venstre kan statsministerspørsmålet bli en grense partiet nekter å krysse.

Det eneste sikre akkurat nå er at Norge ikke har statsminister Sylvi Listhaug. Jonas Gahr Støre sitter i embetet, Arbeiderpartiet sitter alene i regjering, og dagens Storting har et rødgrønt flertall.

Men dersom Frp skulle holde seg rundt 30 prosent over tid og et borgerlig flertall faktisk oppstår ved neste valg, blir spørsmålet langt vanskeligere å skyve unna.

Da handler det ikke lenger bare om hvorvidt Sylvi Listhaug kan bli statsminister.

Da handler det om hvilke partier som er villige til å gjøre henne til det – og om velgerne mener at Norge er klart for kursendringen som følger med.