Skatteoppgjøret tilspisser seg – Høyre og SV utfordrer Ap: «Hvem står dere egentlig sammen med?»

Bildeillustrasjon: Stortingssalen under en økonomisk debatt. Skattekampen avgjøres ikke av kommisjonen alene, men i de politiske forhandlingene som følger.

Det ulmer under sommerstillheten i Oslo. Bak lukkede kontordører ligger en skatterapport som kan tvinge Arbeiderpartiet til å velge hvem de egentlig vil regjere sammen med i økonomisk politikk: Høyre på den ene siden, SV på den andre.

Og midt i kryssilden står finansminister Jens Stoltenberg.

Skattekommisjonen leverte 24. juni rapporten «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Rapporten er nå på høring til 24. september, før regjeringen skal vurdere innspillene og vende tilbake til Stortinget. Det betyr at ingen endelig skatteavtale er inngått. Men den politiske eksplosjonen har allerede startet.

Presses fra begge kanter

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup har gjort forventningene brutalt tydelige. Partiet krever betydelige kutt i skatt på arbeid, bedre rammevilkår for næringslivet og en løsning på formuesskatten. Før rapporten kom, beskrev Astrup prosessen som en test på om Ap ville bevege seg langt nok – eller la frykten for SV, Rødt og LO stoppe et bredt forlik.

SV-leder Kirsti Bergstø trekker i motsatt retning. Hun har advart mot at Ap inngår en avtale med Høyre som kutter skatten for dem med de største formuene og samtidig svekker finansieringen av velferden. SVs grunnlinje er at lave og vanlige inntekter skal få lavere skatt, mens store formuer og de høyeste inntektene skal bidra mer.

Dermed blir spørsmålet hengende over Arbeiderpartiet som en mørk sky: Hvem skal få den avgjørende innflytelsen?

Formuesskatten er kruttønnen

Kommisjonen fant et kompromiss, men ikke full enighet. Den foreslår at formuesskatten beholdes, samtidig som nivået reduseres og verdsettelsen av ulike eiendeler blir likere. Verdsettelsesrabattene foreslås fjernet, bunnfradraget økt og primærboliger skjermet gjennom et særskilt fradrag.

Men det mest betente punktet står fortsatt åpent: Kommisjonen ble ikke enig om én bestemt sats. I stedet foreslås et intervall fra 0,25 til 0,75 prosent.

Det er politisk dynamitt.

Høyre ønsker i utgangspunktet å avskaffe formuesskatten og vil kunne mene at selv den laveste satsen er et halvhjertet kompromiss. SV betrakter på sin side formuesskatten som nødvendig for at de rikeste ikke skal slippe uforholdsmessig billig unna. Ap må dermed balansere mellom et borgerlig krav om større skattekutt og et venstresidekrav om sterkere omfordeling.

Lettelser til folk – dyrere forbruk

Rapporten handler ikke bare om millionærer og bedriftseiere. Kommisjonen foreslår også lavere skatt på lønn, trygd og næringsinntekt. Trygdeavgiften skal reduseres med 0,5 prosentpoeng, mens personfradraget foreslås økt med 10.000 kroner.

Men lettelsene kommer med en regning.

Kommisjonen vil flytte deler av skattebyrden fra inntekt til forbruk. Blant forslagene er å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 til 15 prosent, vurdere moms på kommersiell idrett og kurs, samt fase ut deler av elbilfordelene. Den samlede netto skattelettelsen er beregnet til mellom 4,1 og 23 milliarder kroner, avhengig særlig av hvor mye formuesskatten kuttes.

Det er nettopp her den politiske fasaden kan slå sprekker. Et skattekutt på lønn kan være populært. Økt moms på tjenester folk bruker, kan bli langt vanskeligere å selge.

Aps farlige dobbeltspill

For Arbeiderpartiet er fristelsen åpenbar: Et bredt forlik med Høyre kan gi skattesystemet stabilitet gjennom flere valgperioder og skape ro for næringslivet. Samtidig kan et slikt samarbeid bli tolket som at Ap vender ryggen til sine rødgrønne støttespillere.

Velger Ap i stedet SVs retning, kan partiet sikre en tydeligere omfordelende profil. Men da risikerer regjeringen at drømmen om et bredt, langsiktig skatteforlik kollapser – og at Høyre anklager Ap for å prioritere blokkpolitikk framfor forutsigbarhet.

Stoltenberg roste kommisjonen for å ha oppnådd stor grad av enighet. Men rapporten viser også hvor grensene går. Kommisjonen kunne anbefale en retning. Den kunne ikke fjerne den politiske konflikten.

Ingen avtale ennå

Bak de dramatiske utspillene er én ting avgjørende: Rapporten er et forslag, ikke vedtatt politikk. Høringsrunden pågår, regjeringen har ikke lagt fram sin endelige modell, og Stortinget har ikke inngått noe forlik.

Likevel er slaglinjene tegnet opp.

Høyre vil trekke Ap mot lavere skatt og mer næringsvennlige rammevilkår. SV vil trekke partiet mot sterkere omfordeling og sikre inntekter til velferdsstaten. Ap forsøker foreløpig å holde begge dørene åpne.

Men når høringsfristen løper ut og de virkelige forhandlingene begynner, kan den strategien bli umulig å opprettholde.

Da holder det ikke lenger å smile, takke kommisjonen og be om mer tid.

Da må Arbeiderpartiet svare på spørsmålet som nå runger gjennom hele det politiske Oslo:

Hvem står dere egentlig sammen med?