Politisk temperatur stiger: Støre avviser Trumps Grønland-utspill – saken berører sikkerheten i hele Norden

ANKARA/OSLO: Det skulle være et toppmøte om samhold, avskrekking og et sterkere Nato. I stedet eksploderte Grønland-spørsmålet på nytt – midt foran allierte som allerede kjemper for å holde den vestlige forsvarsalliansen samlet.

USAs president Donald Trump gjentok under Nato-toppmøtet i Ankara at Grønland burde kontrolleres av USA, ikke Danmark. Utspillet traff som en politisk sjokkbølge. Grønland er et selvstyrt område i Kongeriket Danmark, og både Danmark og USA er blant Natos grunnleggere. Dermed handler striden ikke bare om et enormt arktisk territorium, men også om tillit mellom land som har lovet å beskytte hverandre.

Statsminister Jonas Gahr Støre avviste budskapet kontant. Den norske linjen er at Grønland tilhører Kongeriket Danmark, og at grønlendere og dansker selv må avgjøre øyas fremtid. For Støre er dette ikke en fjern diplomatisk krangel. Norge er selv en arktisk nasjon, deler sikkerhetspolitiske interesser med Danmark og ligger tett på de strategisk viktige områdene i nord.

Alarmen går i Norden

Det var derfor ingen liten detalj da Trump igjen hevdet at Danmark ikke beskytter Grønland godt nok. Den amerikanske presidenten viste til russisk og kinesisk aktivitet og argumenterte for at amerikansk kontroll er nødvendig. Stormaktsinteressen i Arktis er reell, men Støres svar er at sikkerheten må styrkes gjennom Nato – ikke ved at én alliert utfordrer en annens territorielle integritet.

Bak de høflige formuleringene ligger en brutal konflikt: Kan verdens mektigste Nato-land presse et mindre medlemsland til å gi fra seg territorium og samtidig kreve full lojalitet i alliansen?

Det spørsmålet får alarmklokkene til å ringe i København, Nuuk og Oslo.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen svarte at Danmark er klar til å forsvare hele kongeriket, inkludert Grønland. Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen slo samtidig fast at landet ikke er til salgs. Budskapet fra nord var dermed samlet: Sikkerhetssamarbeid er mulig, større amerikansk militær tilstedeværelse kan diskuteres, men suvereniteten er ikke en handelsvare.

Nato-ledelsen forsøkte på sin side å dempe temperaturen. Generalsekretær Mark Rutte understreket at alliansen må hindre Russland og Kina i å få strategisk fotfeste i Arktis, og viste til en prosess mellom USA, Danmark og Grønland. Men den diplomatiske balansegangen er sylskarp. For mye støtte til Trump kan oppfattes som press mot Danmark. For hard kritikk kan utløse en ny konflikt med Washington.

Kan Norge stole på garantiene?

For Norge er risikoen større enn den kan se ut fra kartet. Nordområdene er blant regjeringens viktigste sikkerhetspolitiske prioriteringer. Områdene rundt Grønland, Island og Norge er viktige for overvåking, forsyningslinjer og forbindelsen mellom Nord-Amerika og Europa. Uro rundt Grønland kan derfor påvirke hele den nordlige delen av Nato.

Støre har tidligere understreket at sikkerheten rundt Grønland må håndteres innenfor Nato og med respekt for folkeretten. Han har også pekt på at de største arktiske sikkerhetsutfordringene ligger i Norges nærområder, nord i Norden. Det gjør Trumps språkbruk ekstra alvorlig: Når en alliert snakker om kontroll over en annen allierts område, blir spørsmålet hvem som egentlig skal garantere tryggheten.

Reaksjonene hjemme i Norge vil trolig bli delte. Noen vil mene at Støre må være enda skarpere og offentlig trekke en tydelig rød linje mot Trump. Andre vil advare mot å provosere USAs president i en tid der Norge er avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier, etterretning og militære forsterkninger.

Det er nettopp denne avhengigheten som gjør saken så eksplosiv. Norge trenger USA, men Norge trenger også et Nato der reglene gjelder for alle. Dersom små land bare kan stole på alliansen så lenge deres interesser ikke kolliderer med Washingtons, vil selve fundamentet under Nato begynne å slå sprekker.

En mulig vei ut

Samtidig finnes det en mulig vei ut. USA har allerede omfattende militær adgang til Grønland gjennom forsvarssamarbeidet med Danmark. København og Nuuk har signalisert at de kan diskutere mer amerikansk tilstedeværelse og sterkere overvåking i Arktis. En avtale kan dermed styrke sikkerheten uten å endre grensene eller frata grønlenderne retten til å bestemme sin egen fremtid.

Men etter Trumps nye utspill er tilliten igjen satt på prøve.

For Støre blir utfordringen å stå skulder ved skulder med Danmark, forsvare folkeretten og samtidig holde døren åpen til Det hvite hus. Ett feiltrinn kan skape konflikt med Norges viktigste allierte. For svak motstand kan på sin side bli tolket som at press virker.

Grønland-krisen er derfor mer enn en strid om is, mineraler og militærbaser. Den handler om hvem som setter reglene i nord – og om Norden kan stole på at Nato fortsatt beskytter små stater når presset kommer fra innsiden.