PUTIN ER IKKE DEN STØRSTE RISIKOEN: Finsk general advarer mot det som kan komme etter

Det er en påstand som snur den vanlige Russland-debatten på hodet. Mange i Vesten ser Vladimir Putins avgang som selve åpningen for et roligere og mer forutsigbart Russland. Den finske generalmajoren i pensjon, Harri Ohra-aho, advarer mot å ta akkurat det for gitt. I en fersk spalte publisert i flere finske regionaviser er hovedpoenget hans at Russlands største risiko ikke nødvendigvis er Putin selv, men maktoverføringen den dagen presidenten forsvinner fra toppen.

 Harri Ohra-aho, tidligere sjef for Finlands militære etterretning, har i 2026 deltatt aktivt i debatten om Russlands fremtid.]

Det gjør spørsmålet langt mer ubehagelig: Hva skjer hvis systemet står igjen, men mannen som har holdt det samlet, er borte?

Ohra-aho er ikke en tilfeldig kommentator. Han har tidligere vært sjef for Finlands militære etterretning, og deltok i juni i president Alexander Stubbs Kultaranta-samtaler om Russlands fremtid. I samme periode sa han at han ikke forventer at et presidentskifte automatisk vil føre Russland i retning av et liberalt demokrati. En ny president vil, slik han ser det, fortsatt være fanget av strukturer som sikkerhetsapparatet, sterke presidentfullmakter og en omfattende militarisering av samfunnet.

Det er nettopp derfor et maktskifte kan bli dramatisk.

Russlands politiske modell er i svært stor grad bygget rundt presidentembetet. Putin ble innsatt for sin femte presidentperiode i 2024, og grunnlovsendringene fra 2020 gjør det mulig for ham å stille igjen og i teorien sitte til 2036. Det betyr at spørsmålet om arvefølgen kan skyves fremover i tid, men ikke fjernes.

[Bildeillustrasjon: Vladimir Putin i Kreml. Spørsmålet stadig flere sikkerhetseksperter stiller, er hva som skjer den dagen presidentstolen skal overtas av en annen.]

Når den dagen kommer, finnes det heller ingen garanti for at én kandidat uten videre overtar kontrollen.

Sikkerhetstjenestene, militæret, den politiske eliten og økonomiske maktgrupper har alle sterke interesser i hvordan systemet videreføres. Ohra-ahos vurdering er at en ny president vanskelig kan komme til makten uten støtte fra sentrale sikkerhets- og etterretningsmiljøer. Dermed er det ikke bare et spørsmål om hvem som blir den neste mannen i Kreml, men hvilke grupper som står bak ham – og hvilke kompromisser som må inngås.

For Finland er dette langt mer enn politisk teori. Landet deler en lang grense med Russland, og russisk stabilitet eller ustabilitet får direkte sikkerhetspolitiske konsekvenser i nord. Derfor har Ohra-aho også argumentert for at Finland må bevare kunnskap om russisk språk, historie og samfunn, selv i en tid der kontakten mellom Russland og Vesten er kraftig redusert.

Han har blant annet foreslått mer russiskopplæring for finske vernepliktige. Begrunnelsen er enkel: Dersom Russland en dag opplever store interne omveltninger, trenger Finland mennesker som faktisk forstår hva som skjer på den andre siden av grensen.

Men her kommer den mest kontroversielle delen av analysen: Putins avgang er ikke nødvendigvis synonymt med en demokratisk åpning.

Det kan også komme en leder som viderefører dagens system. En ny maktkamp kan styrke sikkerhetsapparatet ytterligere. I et mer kaotisk scenario kan rivaliserende grupper konkurrere om kontroll, mens staten samtidig sitter på et av verdens to klart største atomvåpenarsenaler. Russland og USA disponerer til sammen nesten 86 prosent av verdens atomstridshoder, ifølge SIPRIs 2026-oversikt.

Det betyr ikke at en slik krise er uunngåelig. Det betyr at et maktskifte i Russland er en sikkerhetspolitisk hendelse som ikke kan reduseres til spørsmålet om Putin er borte eller ikke.

[Bildeillustrasjon: Kreml og Russlands politiske maktsentrum. Et fremtidig maktskifte kan sette lojaliteten mellom ulike deler av eliten under press.]

Også internasjonale analyser har pekt på denne usikkerheten. Council on Foreign Relations har beskrevet krigen mot Ukraina som en belastningstest for stabiliteten i det russiske ledersystemet og analysert hvordan et fremtidig lederskifte kan skape rivalisering og usikkerhet innad i eliten.

For mange europeere er det fristende å forestille seg et enkelt før og etter: Putin ved makten betyr konflikt, Putin ute betyr normalisering. Ohra-ahos budskap er langt mindre behagelig. Russland er større enn én mann, og systemet rundt presidenten har utviklet seg over flere tiår.

Derfor kan den virkelige testen komme først når presidentstolen blir ledig.

Hvem kontrollerer sikkerhetsapparatet? Hvem får støtte fra militæret? Hvem beskytter elitens økonomiske interesser? Og vil en ny leder forsøke å dempe konfrontasjonen med Vesten – eller bruke enda hardere nasjonalisme for å bevise sin styrke?

Ingen av disse spørsmålene har sikre svar i dag. Nettopp derfor handler beredskap ikke om å spå Putins etterfølger, men om å forberede seg på flere mulige utviklingsbaner samtidig.

Men det er nettopp dét som gjør Ohra-ahos advarsel så alvorlig: Europas største Russland-problem kan en dag bli ikke bare mannen som sitter i Kreml, men tomrommet han etterlater seg.