KRIGEN TAR EN NY VENDING? Ti drept ved Odesa – eksperter advarer: «Dette bør Europa ta på alvor» …

Ti mennesker er døde etter at lasteskipet Golden Leo ble truffet utenfor Odesa. Angrepet rammet ikke en skyttergrav eller en militærkolonne, men et utenlandskregistrert handelsskip lastet med mais. Nå frykter eksperter at Svartehavet er i ferd med å bli en langt farligere krigsarena.

Røyken kunne ses fra land.

Ute på sjøen sto det Guinea-Bissau-registrerte lasteskipet Golden Leo i brann etter å ha blitt truffet av tre kryssermissiler søndag 19. juli. Skipet var på vei ut fra Odesa-området med mais da angrepet skjedde, ifølge den ukrainske marinen.

En dramatisk redningsaksjon fortsatte gjennom natten. Da dagslyset kom, var omfanget klart: Ni besetningsmedlemmer og en ukrainsk los hadde mistet livet. Åtte personer ble reddet. Besetningen besto blant annet av sjøfolk fra India og Syria.

Fire av de omkomne var indiske statsborgere. Ytterligere én inder ble kritisk skadet, opplyste Indias utenriksdepartement. Regjeringen i New Delhi fordømte angrep mot kommersiell skipsfart og understreket at sivile sjøfolk og fri navigasjon må beskyttes. Dagen etter ble en høytstående russisk diplomat innkalt på teppet av indiske myndigheter.

Dødeligste angrep i den nye bølgen

Reuters kunne bekrefte at fartøyet som sto i brann utenfor Odesa, var Golden Leo. Nyhetsbyrået kunne imidlertid ikke uavhengig fastslå alle detaljene om selve missilangrepet. Russland kommenterte ikke umiddelbart den konkrete hendelsen offentlig.

Angrepet er likevel det dødeligste mot et sivilt handelsskip under den siste opptrappingen i Svartehavet.

Og det stanser ikke der.

Bare ett døgn senere ble tre mennesker drept og tre såret i et nytt russisk angrep mot Odesa, ifølge lokale ukrainske myndigheter. Guvernør Oleh Kiper opplyste samtidig at russiske angrep hadde drept 28 mennesker i regionen så langt i juli.

Onsdag hevdet det russiske forsvarsdepartementet at russiske styrker igjen hadde angrepet havner, lagerområder og flere fartøy i Odesa og Chornomorsk. Moskva påsto at skipene fraktet varer til det ukrainske militæret. Reuters kunne ikke kontrollere disse påstandene uavhengig.

Det tegner et urovekkende bilde: Skip, havner og handelsruter trekkes stadig dypere inn i krigen.

– Ikke lenger bare frontlinjen

Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt mener angrepet må ses som del av en bredere militær opptrapping. Ukraina har intensivert angrepene mot russisk oljeinfrastruktur og logistikk, mens Russland svarer med kraftigere angrep mot blant annet Kyiv, Odesa og skipsfarten.

– Nå er det ikke lenger bare frontlinjen i Ukraina som er krigens arena, sier Wilhelmsen.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen peker på at Russland lenge har forsøkt å svekke Ukrainas eksport fra Svartehavet. Men dersom Moskva i økende grad tvinges til å reagere på ukrainske angrep mot nye mål, kan det ifølge ham være et tegn på at Ukraina har tatt mer av det strategiske initiativet.

Samtidig understreker ekspertene at det ennå ikke kan slås fast at angrep på sivile skip har blitt en systematisk russisk strategi.

Derfor angår det Europa

Odesa er mer enn en ukrainsk havneby. Den er en livsnerve for eksport av korn og andre varer gjennom Svartehavet.

Ukraina har de siste sesongene stått for rundt seks prosent av verdens hveteeksport og elleve prosent av maiseksporten. Russiske drone- og missilangrep har allerede redusert landets eksportkapasitet via Svartehavshavnene med omtrent en tredel, ifølge handelsaktører og analytikere Reuters har snakket med.

Dersom rederier, sjøfolk og forsikringsselskaper vurderer faren som for høy, kan færre skip være villige til å gå inn i ukrainsk farvann. Det kan presse fraktratene opp, svekke Ukrainas økonomi og skape nye problemer for den internasjonale matforsyningen.

Det er her Europas varsellamper begynner å blinke.

Ikke fordi angrepet automatisk betyr at krigen har fått en helt ny karakter, men fordi et sivilt skip under utenlandsk flagg nå er rammet med et tosifret antall døde. Ofrene kom fra flere land, handelsruten er internasjonal, og konsekvensene stopper ikke ved Ukrainas grenser.

Svartehavet risikerer å bli stedet der en regional krig møter verdenshandelen direkte.

Og spørsmålet Europa nå må stille, er ikke bare hvor neste missil lander.

Det er hvor mange sivile skip som fortsatt tør å seile.