Putins nye test mot Østersjøen – Baltikum frykter at USA nøler når krisen kommer

Branner, cyberangrep og droner skaper bekymring: «Russland leter etter vårt svake punkt»

Spenningen rundt Østersjøen har på kort tid blitt en av Europas mest følsomme sikkerhetsspørsmål. Mens krigen i Ukraina fortsetter å endre det europeiske sikkerhetsbildet, rettes stadig mer oppmerksomhet mot Baltikum og Polen. Der advarer politikere og sikkerhetseksperter om at Russland forsøker å flytte frem sine posisjoner gjennom en rekke provokasjoner som skal teste Vestens reaksjon.

Ifølge opplysninger fra regjeringene i regionen handler det om en blanding av mistenkte sabotasjeaksjoner, cyberangrep, dronehendelser og andre handlinger som ligger under terskelen for et åpent militært angrep. Målet skal ifølge vurderinger være å skape usikkerhet og undersøke hvordan Nato reagerer når presset øker.

Det store spørsmålet som nå diskuteres i Baltikum, er hva som skjer dersom Russland faktisk krysser en rød linje. Vil USA sende soldater dersom et Nato-land blir angrepet, eller vil støtten hovedsakelig bestå av etterretning, våpen og politisk støtte?

Litauens tidligere president Dalia Grybauskaite har uttrykt tvil om hvor raskt USA ville reagere i en reell krisesituasjon. Uttalelsen hennes har fått stor oppmerksomhet fordi hun lenge har vært en av Europas tydeligste stemmer når det gjelder trusselen fra Moskva.

«Jeg vet ikke», sier hun når hun blir spurt om amerikanske soldater vil bli sendt dersom situasjonen blir alvorlig.

For mange mennesker i Baltikum er dette en bekymringsfull tanke. Estland, Latvia og Litauen har i lang tid sett på USA som den viktigste sikkerhetsgaranten mot russisk aggresjon. Natos artikkel fem er selve kjernen i alliansens forsvarspolitikk, men debatten handler nå om hvordan den faktisk vil fungere i praksis.

Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur mener at Russland hele tiden forsøker å finne grensene for hva som er mulig. Ifølge ham prøver Moskva å måle Vestens besluttsomhet gjennom mindre angrep og provokasjoner.

Etter at en våpenprodusent i Estland ble rammet av en påsatt brann, ble Russland pekt ut som en mulig ansvarlig aktør. Det er ikke lagt frem endelige bevis, men estiske myndigheter beskriver et slikt scenario som svært realistisk.

«Russerne forsøker hele tiden å finne ut hvor grensen går», har Pevkur sagt.

Det handler ifølge ham ikke bare om militære styrker. Påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og forsøk på å skape politisk splittelse er også deler av den moderne sikkerhetskampen.

Før flere kommende valg i regionen økes derfor beredskapen. Sverige går mot et nytt valg, Latvia forbereder seg på valg, og Estland venter på sin egen politiske utfordring. Sikkerhetseksperter advarer om at Russland kan forsøke å påvirke opinionen ved å skape frykt og usikkerhet.

Et av de største problemene er at dagens konflikter ikke alltid begynner med stridsvogner og soldater. I stedet kan de starte med angrep mot infrastruktur, digitale systemer eller selskaper. Dette gjør det vanskeligere for land å avgjøre når en provokasjon går over til et virkelig angrep.

Samtidig forsøker flere ledere å roe ned befolkningen. Hanno Pevkur understreker at det er viktig å ikke overreagere på hver eneste hendelse. Dersom hver mindre episode fører til panikk, kan Russland oppnå et av sine mål uten å måtte bruke tradisjonell militær makt.

Men Dalia Grybauskaite er langt mer forsiktig når det gjelder Europas avhengighet av USA. Hun mener at Norden og Baltikum må bygge opp en sterkere regional forsvarsevne.

Ifølge henne er amerikansk etterretningsinformasjon svært verdifull, men landene i regionen må selv være i stand til å forsvare sitt område. Hun trekker spesielt frem samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene.

Hun fremhever også Ukraina som en viktig fremtidig partner. Dersom Russland skulle starte en direkte krig mot et annet europeisk land, tror hun at Ukraina, etter sine egne erfaringer fra krigen, kan spille en viktig rolle.

Samtidig finnes det et annet viktig spørsmål: Hvordan skal Europa unngå å falle i en felle der frykt fører til splittelse?

Grybauskaite mener at Russlands strategi bygger på å skape usikkerhet. Et land som hele tiden føler seg truet, kan begynne å tvile på sine egne muligheter og sine alliertes vilje til å hjelpe.

Derfor handler forsvar ifølge henne ikke bare om våpen og soldater. Det handler også om politisk stabilitet, befolkningens motstandskraft og evnen til å ta rolige beslutninger under press.

Østersjøen har blitt et strategisk sentrum i Europas sikkerhetspolitikk. Etter Sveriges og Finlands medlemskap i Nato har området fått enda større betydning. Hver bevegelse fra russiske styrker, hver mistenkelig sabotasje og hver grensehendelse blir derfor analysert svært nøye.

Mange eksperter tror at Russland vil fortsette å bruke metoder som ligger mellom fred og krig. Målet er å teste Vesten, samle informasjon og se hvor sterk samholdet i Nato faktisk er.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hva Russland gjør videre, men også hvordan Europa svarer.

Dersom en alvorlig krise skulle oppstå, kan beslutninger som tas i Washington, Brussel, Stockholm og Tallinn få historiske konsekvenser. For Baltikum handler dette om mer enn politikk. Det handler om trygghet, selvstendighet og spørsmålet om hvem som faktisk står bak løfter når situasjonen blir som vanskeligst.

Akkurat nå fortsetter derfor kampen om Østersjøens fremtid – ikke bare med militær styrke, men også med informasjon, diplomati og viljen til å holde sammen.