SJOKK: Russiske soldaters «nye gullgruve» avslørt? Bestikkelser, bankkort og savnede menn vekker raseri

Det høres ut som et mareritt fra en kriminalfilm: Soldater som ikke bare frykter fiendens droner og artilleri, men også må tenke på hvor mye penger de har på konto – og hvem i deres egen kommandokjede som kan kreve en del av dem. Flere uavhengige undersøkelser og vitnesbyrd fra russiske soldater og familiene deres tegner nå et mørkt bilde av en uformell krigsøkonomi der tryggere oppgaver, permisjon, medisinsk fritak og i enkelte tilfeller selve sjansen til å unngå et livsfarlig angrep skal ha fått en pris.

Påstandene er alvorlige, og de må behandles med forsiktighet. Det finnes ikke dokumentasjon som viser at slike ordninger gjelder hele den russiske hæren, og den dramatiske formuleringen om en «ny gullgruve» er ikke et offisielt begrep. Men mønsteret som beskrives i flere kilder er vanskelig å overse: Krigen har ført enorme pengestrømmer inn i militærsystemet, samtidig som soldater og familier forteller om bestikkelser, utpressing og kamp om utbetalinger.

Et av de sterkeste innblikkene kommer fra nær 7.000 brev skrevet av russiske soldater og deres pårørende. Antropologen Alexandra Arkhipova og psykologen Yuri Lapshin har analysert materialet, som ble tilgjengelig etter en teknisk svakhet i en russisk klageplattform. I brevene går bestemte ord igjen. «Otkup» – løsepenger eller frikjøp – brukes om betaling for å slippe unna farlige oppdrag eller få en bedre plassering. «Myaso», kjøtt, brukes om soldater som anses som forbrukbare.

I ett av tilfellene omtalt av Le Monde fortalte en kvinne at hennes synshemmede bror angivelig ble krevd for 600.000 rubler for å slippe et angrep. Han betalte ikke, ble sendt frem – og familien mistet kontakten med ham. Det er nettopp slike historier som gjør at forskere og medier har begynt å beskrive en slags «nekroøkonomi»: penger og menneskeliv glir sammen på en måte som gjør soldatens skjebne økonomisk verdifull for andre.

Og her blir saken enda mørkere. Rapporter gjengitt av flere medier beskriver påstander om at enkelte kommandanter har tatt soldaters bankkort og PIN-koder før de sendes i kamp. Dersom en mann dør, men fortsatt står registrert som savnet, kan lønn og andre utbetalinger i enkelte tilfeller fortsette å stå sentralt i striden om pengene. Det er også fremsatt påstander om at midler er blitt tatt fra soldaters kontoer. Dette er ikke dokumentert som en sentralt organisert russisk praksis, men anklagene inngår i et bredere bilde av økonomisk misbruk ved fronten.

Samtidig opplever familiene en annen side av systemet. Radio Free Europe/Radio Liberty rapporterte i august 2026 om påstander fra familier om at savnede russiske soldater feilaktig er blitt registrert som desertører eller fraværende uten tillatelse. En slik status kan få alvorlige økonomiske konsekvenser fordi den kan påvirke lønn og ytelser til familien. For mennesker som allerede ikke vet om sønnen, ektemannen eller broren lever, blir byråkratiet dermed enda et slag.

Pengebeløpene forklarer hvorfor fristelsen kan være enorm. Allerede i mars 2022 kunngjorde Vladimir Putin at sårede soldater kunne få tre millioner rubler i kompensasjon. Senere har føderale og regionale myndigheter brukt store bonuser for å lokke nye kontraktsoldater. For mennesker fra fattigere områder kan militærlønn og engangsutbetalinger være langt høyere enn vanlig sivil inntekt. Når slike summer møter en krig med enorme tap, oppstår det også rom for svindel.

Det finnes konkrete saker som viser hvor langt enkelte skal ha vært villige til å gå. I 2025 ble mer enn 30 tjenestemenn fra Russlands 83. luftlandebrigade knyttet til en etterforskning der soldater angivelig påførte seg selv eller kamerater kontrollerte skuddskader for å få dem registrert som kampskader. Etterforskerne mente ordningen hadde tappet staten for mer enn 200 millioner rubler i kompensasjon. Saken ble blant annet rapportert på bakgrunn av opplysninger fra russiske Kommersant og russiske militæretterforskere.

Men det betyr ikke at alle påstander om frontlinjekorrupsjon automatisk er bevist. Krigen foregår i et ekstremt lukket informasjonsmiljø. Russland begrenser uavhengig dekning av militæret, Ukraina fører sin egen informasjonskrig, og flere vitnesbyrd kommer fra anonyme soldater, pårørende eller medier i eksil. Derfor må hvert konkret tilfelle vurderes separat.

Det finnes også tegn på at russiske myndigheter faktisk etterforsker deler av korrupsjonen. En russisk militærdomstol dømte i april 2026 tidligere viseforsvarsminister Pavel Popov til 19 års fengsel i en separat korrupsjonssak. Popov avviste anklagene og varslet anke. Saken gjaldt ikke utpressingen av frontsoldater, men viser at korrupsjon i forsvarsapparatet også behandles gjennom russiske straffesaker.

Kreml har dessuten reagert på enkelte beslektede anklager. Da den russiske veteranen Aleksandr Lunin i juni publiserte en viral video med påstander om tortur, drap og soldater registrert som savnet, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at myndighetene ville undersøke videoen nærmere. Reuters understreket samtidig at videoen ikke la frem konkrete navn eller dokumentasjon som beviste anklagene.

For den vanlige soldaten er bildet som tegnes likevel brutalt. Krigen handler, ifølge vitnesbyrdene, ikke bare om å overleve fiendens angrep. Det handler også om et miljø der penger angivelig kan påvirke hvem som får permisjon, hvem som sendes frem, hvem som får en tryggere oppgave – og hvilken status en savnet mann får i systemet.

Det er her sinnet vokser. Ikke fordi én dramatisk overskrift beviser at hele den russiske hæren har blitt en «gullgruve», men fordi stadig flere historier peker mot det samme ubehagelige spørsmålet:

Hva skjer med en hær når en soldats lønn, skade, fravær – og i verste fall død – får en økonomisk verdi for menneskene rundt ham?

Svaret er fortsatt ufullstendig. Men brevene, etterforskningene og straffesakene viser at penger har fått en enorm rolle i Russlands krigsmaskin. Og når overlevelse får en prislapp, blir grensen mellom militær disiplin, korrupsjon og ren utnyttelse farlig tynn.