«Freden kommer nærmere»? Zelenskyj hevder støtte finnes i Putins indre krets – men én detalj stopper jubelen

Det høres ut som starten på et politisk jordskjelv: Folk tett på Vladimir Putin skal ønske slutt på krigen, og Ukraina sender nye fredsforslag via Washington. Men den dramatiske påstanden om at medlemmer av Putins «indre krets» allerede har møtt Volodymyr Zelenskyj og forhandlet fram en skjult avtale, kan ikke bekreftes. Det er et avgjørende skille.

Det som faktisk er dokumentert, er minst like oppsiktsvekkende. I juli hevdet Zelenskyj at personer rundt Putin støtter Ukrainas forsøk på å bringe freden nærmere. Han sa at de forstår situasjonen og at det ikke finnes noe reelt alternativ til fred. Han navnga imidlertid ingen, og Reuters har ikke rapportert at disse personene har sittet ansikt til ansikt med ham.

Samtidig har Zelenskyj faktisk hatt en uvanlig kontakt med en russisk maktfigur. I juni bekreftet han at milliardæren Roman Abramovitsj hadde besøkt Kyiv og tilbudt seg å bringe et budskap om fred direkte videre til Putin. Møtet var ikke offentlig annonsert på forhånd. Abramovitsj har tidligere spilt en rolle i diplomatiske kontakter, men det er ikke dokumentert at han representerte «Putins indre krets» i dette møtet. Å slå disse to historiene sammen til én hemmelig Kreml-delegasjon ville derfor være misvisende.

Så hvor kommer følelsen av at noe er i bevegelse fra? 11. august opplyste Zelenskyj at Ukraina hadde gitt amerikanske forhandlere nye forslag om hvordan krigen kan avsluttes. De amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner var ventet å reise både til Kyiv og Moskva. Det betyr kontaktlinjer. Det betyr diplomati. Men det betyr ikke at en skjult avtale allerede eksisterer.

Og akkurat her blir historien kaldere enn overskriftene. Russland og Ukraina har ikke holdt nye direkte fredssamtaler siden februar, ifølge Reuters. Samtalene i Genève endte uten gjennombrudd, og striden om territorium og sikkerhetsgarantier ble stående. I juni sa Putin dessuten at han på det tidspunktet ikke så noen grunn til å møte Zelenskyj direkte.

Kreml har samtidig gjort terskelen for et toppmøte høy. I april sa talsmann Dmitrij Peskov at Putin bare kunne møte Zelenskyj for å ferdigstille en avtale som allerede var forberedt. I mai gjentok Putin at et møte først ga mening når en varig fredsløsning var klar. Det gjør forestillingen om et plutselig, hemmelig gjennombrudd mindre sannsynlig, selv om indirekte sonderinger kan foregå utenfor offentligheten.

Moskvas siste signaler peker heller ikke entydig mot et snarlig kompromiss. 14. august sa utenriksminister Sergej Lavrov at Russland kunne ta imot amerikanske utsendinger igjen. Samme uke avviste Moskva ideen om en begrenset våpenhvile i Svartehavet. Kreml har også fastholdt at Russlands grunnleggende vilkår for en fredsavtale ikke er endret.

Det er derfor én setning som bør stå midt i hele dramaet: Støtte til fred inne i Kreml er ikke det samme som en fredsavtale med Kreml.

Likevel er Zelenskyjs påstand politisk sprengstoff. Dersom den er riktig, kan den bety at kostnadene ved krigen skaper press også blant personer som vanligvis ikke viser uenighet offentlig. Ukraina har angrepet russiske raffinerier og drivstoffanlegg i et forsøk på å svekke Moskvas krigsevne. Reuters rapporterte i juli at russisk drivstoffproduksjon var hardt rammet, samtidig som kilder beskrev Putin som fortsatt fast bestemt på å fortsette krigen.

Det tegner et nesten paradoksalt bilde: Noen rundt presidenten kan ønske en vei ut, mens presidentens egen linje fortsatt kan være konfrontasjon.

Er det mulig at hemmelige samtaler foregår? Bakkanaler er normale i storpolitikken, og kontakter blir ikke alltid offentlig kjent med én gang. Men per 17. august finnes det ingen troverdig, offentlig dokumentasjon på at Putins innerste krets har møtt Zelenskyj og inngått en skjult avtale. Det kan derfor ikke presenteres som et faktum. De tilgjengelige rapportene viser i stedet kontakt via mellommenn og amerikanske forhandlere.

Det finnes likevel tegn som holder håpet levende. Ukraina sender nye forslag. Russland sier at amerikanske utsendinger kan komme til Moskva. Abramovitsj har fungert som budbringer. Begge sider har dessuten klart avgrensede avtaler, blant annet om fangeutvekslinger. Kontakt er altså mulig selv når de politiske frontene virker frosset.

Men freden er ikke «rett rundt hjørnet». Det mest presise bildet akkurat nå er at døren står på gløtt, samtidig som kampene fortsetter på den andre siden av veggen. Nye russiske angrep og ukrainske langtrekkende operasjoner viser at militært press fortsatt går parallelt med diplomatiet.

Og dermed står verden igjen med spørsmålet som virkelig kan ryste Kreml: Hvis Zelenskyj har rett i at mennesker rundt Putin nå ser fred som den eneste utveien, hvor lenge kan denne uenigheten holdes skjult – og hvem tør til slutt å gjøre den om til politikk?