Zelenskyjs risikofylte plan splitter opinionen: «Putin må stoppes» – men hva blir prisen for Ukraina?

Bildeillustrasjon: Zelenskyj under en pressekonferanse, ødelagte boliger etter russiske angrep og redningsarbeidere i ukrainske byer.

Krigen går inn i en ny og farligere fase. Volodymyr Zelenskyj vil forsøke å presse Russland mot fred før vinteren gjennom en eksplosiv kombinasjon av diplomati, hardere sanksjoner og ukrainske angrep langt inne på russisk territorium. Budskapet fra Kyiv er brutalt enkelt: Vladimir Putin må møte en kostnad han ikke lenger kan ignorere. Men mens tilhengerne jubler over en mer offensiv linje, spør slitne ukrainere om landet har råd til enda en opptrapping.

Planen ble presentert for ukrainske diplomater denne uken. Zelenskyj sa at målet er å gjøre presset så sterkt at Moskva ikke ser noe annet alternativ enn fred. Ukrainas såkalte «langtrekkende sanksjoner» betyr i praksis droneangrep mot militære baser, oljeraffinerier, drivstofflagre og logistikk som holder den russiske krigsmaskinen i gang. Samtidig skal utenlandske ambassadører skaffe flere våpen, luftvernraketter og politisk støtte.

Det er et dramatisk veddemål. Kyiv håper at økonomiske tap, ødelagte forsyningslinjer og intern uro vil tvinge Kreml til forhandlingsbordet. Kritikerne frykter det motsatte: at dypere angrep i Russland kan utløse hardere gjengjeldelse mot ukrainske byer. De siste dagene har allerede vist hvor nådeløs spiralen kan bli. Russiske glidebomber traff boligområder i Zaporizjzja, drepte en kvinne og såret 31 mennesker. Tjueto boligblokker ble skadet.

Samtidig sendte Russland 181 langtrekkende droner mot Ukraina på én natt, ifølge det ukrainske luftforsvaret. De oppga at 163 ble stanset eller forstyrret, men at flere traff mål. Ukraina svarte med angrep mot russiske raffinerier, drivstoffanlegg og Engels-basen, som huser strategiske bombefly. Hver eksplosjon gir Kyiv et mulig forhandlingskort, men øker også faren for at vanlige familier på begge sider rammes.

Kyiv sier dessuten at droneindustrien nå er knyttet til forsvarsavtaler med ni land, mens samtaler pågår med femten andre. Det kan gi langsiktig finansiering og produksjon, men binder samtidig flere stater tettere til en konflikt som fortsatt kan eskalere videre, raskt og uforutsigbart.

Zelenskyjs strategi har likevel en diplomatisk dør på gløtt. I juni foreslo han direkte samtaler med Putin i et nøytralt land og signaliserte vilje til full våpenhvile mens forhandlingene pågår. Han krevde også utveksling av krigsfanger og retur av bortførte sivile og barn. Det viser at planen ikke bare handler om våpen. Den handler om å bruke våpenmakt, økonomisk press og diplomati samtidig.

Problemet er at den ukrainske opinionen ikke lenger marsjerer i samme takt. En måling fra Kyiv International Institute of Sociology viste at bare 31 prosent forventet at krigen kunne slutte innen utgangen av 2026. Nesten halvparten ventet at den ville fortsette inn i 2027. Andelen som sa de var klare til å holde ut så lenge som nødvendig, hadde falt fra 54 til 48 prosent på få uker.

Likevel mente 60 prosent at Russland var den største hindringen for fred. Det forklarer hvorfor mange fortsatt støtter presslinjen, selv når de frykter konsekvensene. Samtidig har tilliten til vestlige sikkerhetsgarantier svekket seg. Bare 27 prosent stolte på at USA ville gi nødvendig støtte ved et nytt russisk angrep, mens 52 prosent hadde tilsvarende tillit til Europa. For Kyiv er dette et varselskudd: Et løfte uten våpen kan oppfattes som tomt.

Prisen er allerede svimlende. Verdensbanken, EU, FN og ukrainske myndigheter anslår at gjenoppbyggingen vil koste nær 588 milliarder dollar det neste tiåret. Direkte skader var ved årsskiftet beregnet til over 195 milliarder dollar. Fjorten prosent av boligene var skadet eller ødelagt, noe som berører mer enn tre millioner husholdninger. Hver ny offensiv og hvert nytt russisk motangrep gjør regningen større.

Også Norge er bundet til utfallet. Stortinget har satt av 85 milliarder kroner til Ukraina i 2026, mens totalrammen for Nansen-programmet er 274,5 milliarder kroner fram til 2030. Pengene skal støtte militær motstandskraft, humanitær hjelp og økonomisk stabilitet. Dermed handler Zelenskyjs risikable plan ikke bare om Ukrainas framtid. Den tester også hvor lenge europeiske velgere vil betale for en krig uten klar sluttdato.

Kan presset knekke Putins vilje, eller vil det bare åpne døren til en enda mørkere vinter? Zelenskyj satser på at styrke skaper fred. Motstanderne frykter at styrke skaper mer ødeleggelse før diplomatiet får en sjanse. Svaret finnes ikke i talene, men på slagmarken, i bomberommene og rundt kjøkkenbordene der familier teller strømbrudd, savnede slektninger og måneder uten trygghet. Ukraina kan vinne et bedre forhandlingskort. Spørsmålet er hvor mye landet må ofre for å få det.