SKATTEBOMBE: Over 20 milliarder i kutt – men én gruppe kan få svi

Det høres nesten for godt ut til å være sant: Skattekommisjonen vil kutte skatten på lønn, trygd og næringsinntekt med over 20 milliarder kroner. For millioner av nordmenn kan det bety flere tusenlapper igjen på konto. Men bak jubeltallene skjuler det seg både vinnere, tapere og en regning som kan dukke opp i en helt annen form.

Kommisjonen, ledet av Eigil Knutsen, leverte rapporten «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem» til finansminister Jens Stoltenberg 24. juni. Dette er foreløpig ikke vedtatt politikk. Rapporten er sendt på høring, og regjeringen skal senere komme tilbake til Stortinget. Det betyr at ingen bør bruke skatteletten på ferie før politikerne faktisk har sagt ja.

Den største godbiten er et forslag om å kutte trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt med 0,5 prosentpoeng. Det koster staten anslagsvis 11,7 milliarder kroner. I tillegg vil kommisjonen øke personfradraget med 10.000 kroner, noe som gir inntil 2.200 kroner mindre skatt for dem som betaler skatt på alminnelig inntekt. Det grepet er anslått til 8,5 milliarder kroner.

Til sammen er bruttolettelsen dermed 20,2 milliarder kroner. Men kommisjonen foreslår samtidig å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år. Det skal gi staten 1,7 milliarder kroner tilbake. Nettovirkningen for denne delen av pakken blir derfor beregnet til 18,5 milliarder kroner.

Så hvem stikker av med den største sjekken?

Målt i rene kroner er svaret enkelt: De med høyest inntekt. Kommisjonens beregninger viser at den øverste inntektsdesilen i gjennomsnitt kan få rundt 9.200 kroner i lavere skatt. Gruppen under kan få omtrent 6.600 kroner, mens personer midt i inntektsfordelingen ligger rundt 4.000 kroner. Gjennomsnittet for alle er beregnet til cirka 4.400 kroner.

Det betyr likevel ikke automatisk at pakken gjør forskjellene større. Som andel av disponibel inntekt er lettelsen langt jevnere fordelt. Kommisjonen anslår faktisk at inntektsulikheten kan falle svakt. Personfradraget er nøkkelen: Det gir samme maksimale skatteverdi til brede grupper, mens kuttet i trygdeavgiften vokser i kroner når inntekten stiger.

Et konkret eksempel får kalkulatoren til å blinke: En person med 700.000 kroner i lønn kan spare 3.500 kroner bare på lavere trygdeavgift. Med full effekt av det økte personfradraget kan den samlede lettelsen komme opp mot 5.700 kroner, før andre forhold i skattemeldingen regnes inn.

Men for tidlige pensjonister kan festen bli avlyst før den starter.

Flertallet i kommisjonen vil at pensjonsskattefradraget først skal gjelde fra 67 år. Omtrent 93.800 personer er beregnet å få høyere skatt dersom endringen innføres uten overgangsordning. Den gjennomsnittlige økningen blant dem som rammes, er anslått til 17.600 kroner. Nesten 65.000 kan få over 10.000 kroner mer i skatt, og enkelte som mister hele fradraget, kan få en langt kraftigere smell.

Kommisjonen åpner riktignok for gradvis innføring, slik at personer som allerede har tatt ut pensjon, kan skjermes. Likevel er dette den politiske kruttønnen i pakken: Arbeidstakere får et bredt kutt, mens noen mellom 62 og 66 år risikerer en regning som spiser opp mange års gjennomsnittlig skattelette.

Den minst glamorøse detaljen finner vi helt nederst i tabellen. Skatteendringen for den laveste inntektsdesilen er avrundet til null kroner i gjennomsnitt, fordi mange allerede betaler svært lite skatt. Neste desil får rundt 1.600 kroner. Det er først fra tredje desil at gjennomsnittskuttet når omtrent 3.000 kroner. Dermed er slagordet om «lette til alle» mer komplisert enn det ser ut: Du må ha skatt å kutte i for å få full glede av personfradraget.

Kommisjonen håper også at lavere skatt på arbeid skal få flere til å jobbe mer. En modellberegning for personer mellom 20 og 66 år anslår en moderat økning i arbeidstilbudet på 0,12 prosent. Dersom folk faktisk arbeider mer, kan provenytapet i denne modellen falle fra rundt 17 milliarder til 15,8 milliarder kroner. Rapporten understreker imidlertid at slike beregninger er usikre.

Og pengene kommer ikke fra løse luften. Kommisjonen ønsker blant annet å hente mer gjennom merverdiavgift, inkludert videre innfasing av moms på elbiler og et bredere avgiftsgrunnlag. Rapporten anslår 5,4–6,4 milliarder kroner fra foreslåtte momsinnstramminger, pluss rundt 10 milliarder kroner ved videre innfasing av elbilmoms. Dermed kan deler av skattekuttet komme tilbake som dyrere forbruk.

Dommerens konklusjon er derfor klar: Overskriften om over 20 milliarder kroner er korrekt, men den forteller bare halve historien. Lønnstakere med middels og høy inntekt får mest i kroner. Et stort flertall med skattepliktig inntekt får noe. Tidlige pensjonister kan bli de tydeligste taperne. Og hele pakken er fortsatt bare et forslag.

Skattefest? Ja, for mange. Gratis? Absolutt ikke.