UP slår tilbake mot påstanden som sprer seg igjen: «Dette stemmer rett og slett ikke» – nå reagerer bilistene
UP slår tilbake mot påstanden som sprer seg igjen: «Dette stemmer rett og slett ikke» – nå reagerer bilistene
Myten dukker opp hver eneste sommer: «Alle andre ligger jo litt over fartsgrensen.» Nå blir den populære unnskyldningen knust av ferske tall – samtidig som UP trapper opp jakten på de farligste fartssynderne.
Det starter gjerne uskyldig.
En bil legger seg tett bak. En annen fyker forbi. Speedometernåla kryper noen kilometer over grensen, og føreren tenker: «Jeg følger jo bare trafikken.»
Men gjør alle andre virkelig det?
Svaret fra den ferske norske trafikkanalysen er et rungende nei.
Tall fra Statens vegvesens nasjonale målepunkter viser at 61,9 prosent av bilistene overholdt fartsgrensen i 2024. I 2006 var andelen bare 45,6 prosent. Utviklingen går altså i motsatt retning av det mange hevder rundt middagsbordet, på bensinstasjonen og i kommentarfeltene: Flertallet kjører faktisk lovlig.
Unnskyldningen rakner
Den nye evalueringen er utført av TØI og undersøker perioden fra 2019 til 2025. Forskerne har brukt både landsrepresentative spørreundersøkelser og objektive fartsmålinger.
Resultatene viser at færre oppgir at de kjører tydelig over fartsgrensen. Ved ti målepunkter på veier med 80-grense økte andelen som holdt lovlig fart, fra 52,6 prosent i 2019 til 55,5 prosent i 2025. Holdningene til mindre fartsovertredelser har også beveget seg i en tryggere retning.
Dermed får førere som skylder på «flyten», et ubehagelig problem: De følger ikke nødvendigvis flertallet. De kan i stedet være med på å skape et falskt bilde av hva som er normalt.
Det er nettopp denne psykologiske mekanismen Statens vegvesen har forsøkt å ramme gjennom kampanjen «Flertallet holder fartsgrensen». Tanken er enkel, men kraftig: Dersom bilister tror nesten alle andre bryter reglene, blir det lettere å gjøre det samme selv. Når de får vite at flertallet følger skiltene, kan det lovlige valget også oppleves som det normale.
UP gjør seg klar
Mens forskerne utfordrer mytene, gjør Utrykningspolitiet seg klar langs veiene.
UP opplyste i juni at 156 strekninger skulle prioriteres under sommerens kontroller. Begrunnelsen er alvorlig: I juni, juli og august blir det i gjennomsnitt over 60 prosent flere drept eller hardt skadd enn i resten av året. I omtrent én av tre dødsulykker er høy fart en medvirkende årsak, ifølge UP.
Kontrollene plasseres derfor ikke tilfeldig. Politiet prioriterer områder der ulykkene er alvorlige, og der erfaring og data viser at mange kjører for fort. Metodene omfatter både sivile og uniformerte patruljer, mobile målinger og automatisk trafikkontroll.
For bilisten kan møtet bli brutalt dyrt.
Fra februar 2026 koster det 3.350 kroner å kjøre inntil ti kilometer i timen for fort. Ved høyere overskridelser stiger beløpet raskt, og enkelte overtredelser kan gi både prikker og tap av førerretten. Åtte prikker i løpet av tre år betyr normalt seks måneder uten førerkort.
Bilistene deler seg
Budskapet skaper lett to leirer.
Den ene mener kontrollene først og fremst rammer vanlige mennesker som har latt farten gli noen kilometer opp. Den andre peker på at en fartsgrense ikke er en veiledende anbefaling, men den høyeste tillatte hastigheten under gode forhold.
Tallene gir den siste gruppen betydelig støtte. Statens vegvesen understreker dessuten at problemet ikke bare er ekstrem råkjøring. Selv små fartsøkninger påvirker bremselengde, kollisjonskraft og risikoen for at en ulykke får alvorlige konsekvenser.
TØI tar samtidig et viktig forbehold: Evalueringen har ingen kontrollgruppe, og kan derfor ikke bevise at kampanjen alene har skapt endringene. Det samlede mønsteret tyder likevel på at arbeidet med holdninger og sosiale normer kan ha bidratt.
Så neste gang bilen bak blinker, presser og vil forbi, er svaret kanskje enklere enn mange tror:
Du sinker ikke nødvendigvis trafikken ved å holde fartsgrensen.
Du kjører som flertallet.
