⚡ OVERRASKENDE MÅLING: Støre slår Listhaug i statsministerkampen – men gapet krymper dramatisk

Det ser ut som et politisk paradoks: Fremskrittspartiet kan dominere partimålingene, men når nordmenn blir spurt hvem de helst vil ha som statsminister, ligger Jonas Gahr Støre fortsatt foran Sylvi Listhaug. Det er nettopp dette spriket som har skapt oppsikt – og som gjør statsministerkampen langt mer komplisert enn partienes rene oppslutning skulle tilsi.

I InFacts junimåling for Nettavisen svarte 31,5 prosent at de foretrakk Støre som statsminister. Listhaug fikk 25,5 prosent, mens Høyre-leder Ine Eriksen Søreide lå på 14,6 prosent. Samtidig viste partibarometeret fra samme periode en helt annen maktbalanse: Frp fikk 33,3 prosent, mens Arbeiderpartiet lå på 22,4 prosent. Listhaugs parti var altså klart større enn Støres, samtidig som Støre personlig var den mest foretrukne statsministerkandidaten.

InFact-sjef Vegard Jarness beskrev det som påfallende at Listhaugs støtte som statsministerkandidat lå betydelig lavere enn Frps rekordsterke oppslutning. Tallene viser i alle fall at partivalg og statsministerpreferanse ikke nødvendigvis er det samme.

Men historien stopper ikke der. En nyere InFact-måling, publisert 2. juli, viste at Støres forsprang var blitt langt mindre. Støre fikk 28,3 prosent, mens Listhaug fikk 25,9 prosent. Forskjellen var dermed bare 2,4 prosentpoeng. I juni hadde avstanden vært rundt seks prosentpoeng. Målingen omfattet 1.154 personer, og den oppgitte feilmarginen lå mellom pluss/minus 2,1 og 2,6 prosentpoeng.

Det betyr at overskriften «Støre slår Listhaug» er riktig for disse publiserte målingene, men dette er ingen politisk knockout. Når avstanden er så liten og feilmarginene overlapper, er «knapp ledelse» en mer nøktern beskrivelse enn «sikker seier».

Paradokset blir enda tydeligere når man ser på en ferskere partimåling. InFacts nasjonale måling for Nettavisen 5. august ga Frp 32,0 prosent, mot 24,5 prosent for Arbeiderpartiet og 13,4 prosent for Høyre. Målingen ble gjennomført 4. august blant 1.132 respondenter. Frp var med andre ord klart størst som parti.

Så hvordan kan Støre samtidig ligge foran Listhaug i direkte statsministermålinger?

En mulig forklaring er at statsministerspørsmålet handler om mer enn vanlig partipreferanse. Noen velgere kan like Frps politikk, men være mer usikre på Listhaug som regjeringssjef. Andre kan være kritiske til Ap, men samtidig vurdere Støres erfaring som en fordel. Statsministerrollen forbindes dessuten med styringsevne, krisehåndtering og evnen til å samle støtte utenfor eget parti. Dette er en tolkning, ikke noe målingene alene beviser. Men spriket mellom partitallene og personmålingene er reelt, og det kan bli viktig dersom kampen om regjeringsmakten hardner til.

Listhaug har samtidig fått en svært sterk posisjon på borgerlig side. I en Verian-måling for TV 2 i mai ønsket 32,2 prosent Listhaug som statsminister, mens 38,8 prosent foretrakk Støre og 15,3 prosent Søreide. Også der var Støre foran, men Listhaug lå klart foran Høyres leder.

For Støre er tallene både gode og ubehagelige. De er gode fordi han personlig kan stå sterkere enn Arbeiderpartiet. De er ubehagelige fordi partiet hans samtidig ligger klart bak Frp på flere nyere barometre. En statsminister kan altså vinne personduellen og likevel møte et krevende parlamentarisk landskap.

For Listhaug er bildet nesten motsatt. Hun leder et parti som på flere ferske målinger er Norges største, men hun har ikke alltid hentet ut hele partiets styrke når velgerne blir spurt om statsminister. Det gir Frp en åpenbar strategisk utfordring: Kan rekordhøy partioppslutning omsettes i bredere personlig støtte til Listhaug?

13.august møtes Støre og Listhaug igjen i sentrum av den politiske offentligheten under Arendalsuka. Den offisielle partilederdebatten arrangeres av Arendalsuka og NRK torsdag kveld. Samme dag har Listhaug gått hardt ut mot regjeringens økonomiske politikk og advart om press fra blant annet drivstoff, mat, strøm og renter. Støre svarer at Frps skattekutt vil kreve mer oljepengebruk, kutt i velferden eller begge deler, og viser til regjeringens tiltak for husholdningsøkonomien.

Dermed er statsministerkampen langt fra avgjort. Støre har ledet de direkte målingene vi har kunnet kontrollere, men Listhaug har kommet tett innpå – samtidig som Frp ligger klart foran Ap i den ferske InFact-målingen fra august.

Det store spørsmålet er derfor ikke bare hvem som leder en enkelt måling. Det er om velgerne til slutt vil la partivalget og statsministervalget trekke i samme retning. Målinger er øyeblikksbilder, ikke valgresultater, og de ulike undersøkelsene bruker forskjellige spørsmål og metoder. Likevel er mønsteret politisk interessant fordi det viser en mulig avstand mellom støtte til parti og støtte til person.

Akkurat nå forteller tallene to historier på én gang: Frp er størst på den ferske partimålingen, mens Støre var den foretrukne statsministeren i de siste direkte målingene vi fant.

Og nettopp dét kan bli den store hodepinen i norsk politikk: Kan Listhaug gjøre Frps målingssuksess til en statsministerseier – eller vil Støres personlige forsprang holde når presset virkelig øker?