«HELE SPILLET ER SNUDD» – ny alarm rundt den russiske flåten skaper sterke reaksjoner… hvor alvorlig er situasjonen egentlig?

En ny bølge av uro skyller inn over Svartehavet. Etter et omfattende ukrainsk angrep mot Novorossijsk 12. august er den russiske Svartehavsflåten igjen under et press som for få år siden ville virket utenkelig. Reuters rapporterer at den russiske marinebasen ble rammet av droner og missiler, mens to store kornterminaler måtte stanse driften. Ukraina hevder at flere krigsskip ble truffet, blant dem to fregatter, et landgangsskip og en korvett. Omfanget av skadene på fartøyene er foreløpig ikke uavhengig bekreftet.

Det er nettopp dette forbeholdet som er avgjørende. Dramatiske meldinger om at den russiske flåten står foran «kollaps», går lenger enn det åpne kilder kan dokumentere. Men bildet som tegner seg, er likevel alvorlig for Moskva. Novorossijsk har fått stadig større betydning etter at ukrainske angrep presset mange russiske marinefartøy bort fra Sevastopol på det okkuperte Krim. Når også denne basen gjentatte ganger kan nås, blir spørsmålet ubehagelig enkelt: Hvor skal flåten føle seg trygg?

Britiske Royal Navy vurderte i april at Ukraina allerede hadde ødelagt eller satt ut av spill rundt en tredjedel av Russlands Svartehavsflåte, hovedsakelig ved hjelp av sjødroner, ubemannede systemer og langtrekkende angrep. NATO-senteret JATEC skrev i juli at ukrainske styrker har klart å begrense den russiske flåten og gjenvinne kontroll over den nordlige delen av Svartehavet. Det betyr ikke at Russland har mistet hele sin marine slagkraft, men det viser hvor dramatisk maktbalansen har endret seg siden 2022.

Carnegie Endowment anslo tidligere i år at Russlands operative frihet i Svartehavet er blitt kraftig redusert. Analysen peker på at tap av fartøy, svekket landgangskapasitet og press mot basene har tvunget Moskva til å operere langt mer forsiktig. Samtidig understreker Carnegie at situasjonen ikke er permanent: Russland forsøker å tilpasse seg, bygge opp kapasitet og finne nye måter å beskytte fartøy og havner på.

Det ferske angrepet viser hvorfor dette er vanskelig. Reuters opplyser at lokale russiske myndigheter erklærte en nødsituasjon i Novorossijsk etter angrepet. Minst to mennesker, deriblant et barn, ble drept, ifølge guvernøren i Krasnodar-regionen. Mer enn to dusin boliger og flere virksomheter ble skadet. Angrepet traff dermed ikke bare militær infrastruktur, men fikk også alvorlige konsekvenser for sivile.

Samtidig har saken en økonomisk dimensjon som kan få ringvirkninger langt utenfor fronten. Novorossijsk er en sentral havn for russisk korneksport. To store terminaler stanset virksomheten etter angrepet, og hveteprisene i Chicago steg rundt tre prosent samme dag. Russlands landbruksmyndigheter sa at de arbeidet med alternative eksportveier. Det er derfor ikke bare et spørsmål om hvor mange krigsskip som kan seile, men om hvor sårbar hele den maritime infrastrukturen rundt flåten er blitt.

Det er her formuleringen «hele spillet er snudd» får en viss militær mening, selv om den ikke bør leses bokstavelig. Ved starten av fullskalakrigen hadde Russland en massiv konvensjonell fordel til sjøs. Ukraina manglet en tilsvarende tradisjonell flåte. Likevel har kombinasjonen av sjødroner, luftdroner, missiler og etterretning gjort store overflatefartøy og faste baser langt mer utsatte enn før.

Naval News beskrev allerede i april Novorossijsk som en base under voksende press. Analysen fremhevet at russiske skip sjeldnere forlater havnen, samtidig som basen utsettes for trusler fra luft-, overflate- og undervannsdroner. Dersom slike angrep fortsetter å trenge gjennom forsvarsverkene, kan Russland bli tvunget til å bruke enda mer ressurser på beskyttelse, spredning og reparasjoner.

Men én konklusjon bør unngås: Den russiske Svartehavsflåten er ikke dokumentert «utslettet». Den har fortsatt fartøy, ubåter, missilkapasitet og landbaserte systemer som kan true Ukraina. Russland gjennomfører også omfattende angrep mot ukrainske havner og logistikk, og kampene om kontrollen i Svartehavet går begge veier.

Det som faktisk kan sies med sikkerhet, er at den russiske flåten står overfor en langt vanskeligere operativ virkelighet enn i 2022. Angrepet mot Novorossijsk har gjort debatten enda skarpere: Er dette starten på en ny fase der selv Russlands viktigste tilfluktssted ved Svartehavet ikke lenger er sikkert – eller vil Moskva finne et svar som igjen endrer balansen?

Akkurat nå er det dét spørsmålet som henger over Svartehavet.